Innlegg: Klimakrav i TEK – gjør det vondt?

Det finnes allerede klimakrav i TEK, men i dag er de kun en ekstrakostnad og har ingen betydning for å redusere klimagassutslipp. Kravene som skal ut på høring er krav til maksimale utslippsnivåer for bygg, på lik linje med at det er maksimale nivåer for energi til bygg.

Lista ligger lavt

Les også:

PLUSS

PLUSS

Regjeringen vil endre bygg­teknisk forskrift

TEK17 får krav til klimagassregnskap og grenseverdier per kvadratmeter bruttoareal (BTA) for å sikre at nye bygg prosjekteres med lavere utslipp. Det kan ha stor betydning for byggeprosjektene, men det kommer an på hvor lista legges.

Så hvor ligger lista? Den ligger ganske lavt over bakken, og i praksis er det bare de minste byggene som vil få utfordringer med å komme seg over uten å rive. Årsaken er at disse har størst klimaskall sammenlignet med BTA, dermed vil prosjekter bestående av store bygg (f.eks. boligblokker) knapt bli påvirket av kravet.

Fornuftig avgrensning

Myndighetenes avgrensning av hvilke bygningsdeler og livsløpsfaser som inkluderes virker hensiktsmessig som en begynnelse. Utslipp fra grunnarbeider er ikke inkludert i kravet, med begrunnelse om at grunnforhold varierer. Dette synes vi også er fornuftig avgrensning siden TEK kun skal sette minstekrav. Utvidede krav kan håndteres i andre ordninger for mer ambisiøse prosjekter. Kravene gjelder bare yrkesbygg og boligblokker, som gir mening da småhus sjelden bruker mye av de materialene med høyt utslipp som betong og stål.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Endringer i TEK:
– Dette er et viktig og riktig veivalg

Danmark skjerpet kravene

Krav om grenseverdier er nødvendige for å redusere klimagassutslippene i byggebransjen. Danmark innførte milde krav i 2023 og skjerpet dem etter to år. Norge forventes også gradvis å inkludere flere bygningsdeler og livsløpsfaser. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, men siste tilgjengelig tall viser at vi ligger bak skjema med kun 13 prosent reduksjon fra 1990. Byggenæringen står for 16 prosent av Norges totale utslipp, med andre ord står den for en betydelig andel av Norges utslipp.

Ekstra kostnad?

Å beregne klimagassutslipp og tilpasse prosjektene mot et lavutslippssamfunn behøver ikke å føre til noen ekstra kostnad. Det kan derimot begrense en del konsepter og bygg som aldri burde bli bygget. Kostnader og klimagassutslipp går som oftest hånd i hånd, spesielt i tidlig fase.

Alt i alt er vi positive til at det endelig har kommet maksimale utslippsnivåer for bygg, og det er fornuftig at terskelen i starten er lav. Det er et viktig signal for bransjen og alle som har investert i miljøvennlige løsninger. Høringsforslaget til nivåer for klimagassutslipp fra bygninger gjør heller ikke vondt på kort sikt, men prosjekter i reguleringsfase som ikke har kontroll på klimagassutslippene kan oppleve smerte når kravene strammes inn og utvides frem mot 2030.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.