Innlegg: En normalt forstandig eller overfladisk tilbyder?

Begrepet en «normalt forstandig tilbyder» er i disse dommene ikke nærmere definert, men Byggebransjens Faglig Juridiske Råd foretar en avklaring i uttalelsessak BFJR 665:

«Slik Rådet ser det, innebærer videre henvisningen til ‘en normalt forstandig tilbyder’ at en slags bransjenorm skal legges til grunn. Overfladiske anbydere som ikke har heftet seg ved elementer og sammenhenger i anbudsgrunnlaget som forstandige og skikkelige kolleger ville sett, skal ikke nyte godt av det».

Denne avklaringen synes å være rettesnor i en oppmannsavgjørelse, BFJR 674, der Rådet beskriver tvisten slik:

«Uenigheten inneholder klassiske problemstillinger om hvorvidt innledende beskrivelsestekster i NS 3420 skal legges til grunn og medregnes i de underliggende prisbærende postene. Videre er det uenighet om hva en ‘forstandig tilbyder’ burde skjønne var ment å skulle være inkludert i de prisbærende postene».

Entreprenørens endringskrav fører ikke frem, og som grunnlag for avgjørelsen viser Rådet til tolkningsmomenter i høyesterettspraksis:

i. byggherren har ansvar for innholdet i konkurransegrunnlaget (Rt-2010-1345 Oslo Vei)

ii. anbudsgrunnlaget må være grundig gjennomarbeidet med sikte på å få fram en klar og presis prosjektbeskrivelse, også for de enkelte utgiftsposter som forutsettes priset (Rt-2007-1489 Byggholt)

iii. det er av vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget er basert på en korrekt og konsekvent bruk og forståelse av de standarder som er anerkjent i byggebransjen (Rt-2007-1489 Byggholt)

iv. entreprenøren har risikoen for egne kalkyler og for at den enkelt prosess har fått en pris som dekker kostnader og fortjeneste (Rt-2012-1729 Mika)

v. spørsmålet er om det av beskrivelsen av det som skal prissettes, når dette blir lest av en normalt forstandig tilbyder, framgår at dette også omfatter stein som inngår i murarbeidet. (Rt-2012-1729 Mika)

vi. avtaler mellom næringsdrivende må fortolkes objektivt (Rt-2010-961 Skanska og Rt-2010-945 Oslo Vei)

vii. det vil kunne være nødvendig å se samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng når innholdet i konkurransegrunnlaget skal fastlegges (Rt-2012-1729 Mika)

Opplistingen indikerer at oppmannsavgjørelsen er forankret i gjeldende rett. Det fremgår imidlertid ikke av drøftingen om Rådet har vurdert hvorvidt «anbudsgrunnlaget er basert på en korrekt og konsekvent bruk og forståelse av de standarder som er anerkjent i byggebransjen», i dette tilfelle NS 3420.

I Mika-dommen fremholder førstvoterende betydningen av systembetraktninger for å kunne fastslå innholdet i konkurransegrunnlaget, som i Mika-saken var basert på beskrivelsessystemet til Statens vegvesen, den såkalte Prosesskoden.

Førstvoterende foretar en nøye gjennomgang av systemets hierarki, der generelle bestemmelser på høyere nivå overstyrer lavere. Dommen slår fast at selv om prosess 71.1 ikke omfatter levering av stein til murarbeidet, så gjør den overliggende bestemmelsen i prosess 71 det, slik at entreprenørens krav om vederlagsjustering faller.

Det hører med til saken at Prosess 71 ikke var vedlagt konkurransegrunnlaget, men den var likevel, gitt Prosesskodens oppbygging, gjeldende som skyggebestemmelse. Entreprenøren hadde med andre ord ikke forstått systemet.

Den omfattende systembetraktningen til førstvoterende er forsøkt fremstilt skjematisk i figuren under, der nummerne i blå bokser angir avsnitt i dommen hvor hierarkiet avlegges visitt:

Systemet som Byggebransjens Faglig Juridiske Råd skal forholde seg til i BFJR 674, er beskrivelsesstandarden NS 3420. Denne standarden er i likhet med Prosesskoden hierarkisk oppbygd. Veiledningen til NS 3420 gir føringer for hvordan systemet skal brukes, slik at beskrivelser blir klare og entydige.

Drøfting av disse føringene opp mot de omtvistede beskrivelsespostene i BFJR 674, fremstår som en nødvendig øvelse for å kunne fastslå om NS 3420 i dette tilfellet er benyttet konsekvent og korrekt.

Men selv om Mika-dommen stiller opp systembetraktning som et moment av betydning, så synes ikke byggherrens etterlevelse av regelverket i NS 3420 å gi grunnlag for drøfting i oppmannsavgjørelsen.

Som det påpekes i veiledningen til NS 3420; dersom det fremgår av konkurransegrunnlaget at beskrivelsen er basert på NS 3420, så etableres det en forventning hos entreprenøren om at systemet blir fulgt.

Når denne forventningen ikke blir møtt, så kan det være uklart for en normalt forstandig tilbyder hva som skal prises. En tilbyder som forholder seg til systemet kan da bli oppfattet som overfladisk.

Høyesterett bruker for øvrig også begrepet «normalt forstandig» om anbudsinnbyder, jf. Rt-2003-1531 (Veidekke) og Rt-2007-1489 (Byggholt).

Dersom bransjenormen som Rådet legger til grunn også skulle gjelde for anbudsinnbyder, så ville den kanskje lyde:

«Overfladiske anbudsinnbydere som ikke har utarbeidet anbudsgrunnlaget i tråd med systemet, som forstandige og skikkelige anbudsinnbydere ville gjort, skal ikke nyte godt av det».

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.