Synne B. Hustad Wold. Foto: Marstrand Advokatfirma

Synne B. Hustad Wold. Foto: Marstrand Advokatfirma

Innlegg: Dramatisk situasjon i råvareleveransene – hvordan bør det håndteres?

Under covid-19 har prisene på råvarer steget kraftig. I VG den 31.5.2021 kunne man lese at enkelte produkter innen trelast har økt med 100 prosent det siste året. Tilsvarende i Byggeindustrien den 02.06.2021 om unormal prisstigning på råvareprisen på stål.

Innlegg av:

Advokatfullmektig Synne B. Hustad Wold
Marstrand Advokatfirma AS

Fra 1. juni 2021 øker flere byggevarekjeder prisene kraftig. I tillegg merker nå flere og flere at det er store forsinkelser på mange leveranser. Byggherrer, entreprenører, leverandører og rådgivere må hensynta den unormale situasjonen i både pågående prosjekter og de som er under planlegging. Når vil markedet stabilisere seg og hva skjer da? Hva bør bransjeaktørene passe på nå?

Covid-19 skaper (fortsatt) stor uforutsigbarhet
Da covid-19 pandemien var et faktum over hele verden våren 2020, gikk land etter land i nasjonale nedstengninger. Ansatte ble sendt hjem på hjemmekontor og barna satt på hjemmeskole. Ikke bare de som sitter ved et skrivebord merket pandemien, mange industrier der man til vanlig har høy produksjon satte inn tiltak for å begrense mobilitet og kontakt mellom ansatte. De første månedene av covid-19 var preget av lammelse og stillstand verden ikke har sett før. Men, tiden var også preget av at man hadde håp om snarlig gjenopptakelse av normaltilstanden, og det ble diskutert om når ansatte kunne komme tilbake, særlig med tanke på lave smittetall før sommeren 2020 og håp om vaksine i løpet av 2020. Det var vanskelig å begripe at dette kunne være noe vi måtte streve med i lang tid, og dermed også vanskelig å legge gode planer for mange bedrifter. Innledningsvis gikk verdensmarkedene inn i et nesten sjokk-lignende modus, og aksjekursene, oljepris og norske kroneverdien stupte. Godt og vel ett år inn i pandemien er det fortsatt noe ustabilt i markedene, men alt i alt er mye hentet inn igjen. Usikkerheten med covid-19 har mange blitt vant med, og omstilling er en del av den nye normalen.

Råvareprisene har galoppert i været
Den største usikkerheten nå knytter seg hovedsakelig til råvareprisene, og særlig innen trelast og stål. Dette kan forklares blant annet av den skjeve markedssituasjonen globalt under covid-19, der noen land så å si er i normalsituasjon, der andre er fortsatt under strenge smittevernstiltak. Dette får konsekvenser i alle ledd i en lang kjede fra råvarenes opprinnelse til sluttsted.

I en artikkel på Timber Online[1] beskriver Werner Stix, CEO of J. u. A. Frischeis, at bakgrunnen for den ekstraordinære markedssituasjonen i et verdensperspektiv er at det er en høy global etterspørsel, tomme forsyningskjeder og endringer i forsyninger, og at dette beror på den globale situasjonen, herunder at det ikke er særegent for Europa. Han peker på at både USA og Kina har stor etterspørsel.

Noen lys i horisonten?
Stix mener videre at markedssituasjonen vil stabilisere seg i løpet av høsten 2021, men at prisene vil bare flate ut og ikke synke, da etterspørselen fortsatt vil være høy. Det er høyst usikkert om hvor raskt lagrene eventuelt klarer å etterfylles, hvorledes går eksporten til havs eller per godstransport, og speditørenes mengde ordreoppdrag. Disse faktorene kan også bidra til å påvirke prisene.

I SSBs utredning til koronakommisjonen antas det at situasjonen i det norske markedet stabiliserer seg i løpet av høsten 2021, i takt med vaksinering av befolkning, ref. følgende i utredningen:

“Selv om det varierer hvor hardt pandemien rammer ulike land, er konsensusoppfatningen blant prognosemakere at det i 2021 og 2022 vil skje en betydelig opphenting, etter hvert som befolkninger vaksineres og man kan lempe på smitteverntiltak. Basert på en konsensusoppfatning blant prognosemakere antas markedsveksten for norsk eksport å nærme seg et normalt nivå i 2023, selv om BNP-nivået hos våre handelspartnere ikke er ventet å ha kommet helt tilbake til nivået man så for seg før pandemien inntraff. "

SSBs utredning beskriver også at de økonomiske tiltakspakkene har hatt en effekt på bedriftenes produksjonskostnader, og på den måten sørget for at konsumprisindeksene er holdt lave, ref. utredningens side 29:

"Virkningene på konsumprisindeksen er som følger. Stønadene til bedriftene har bidratt til å redusere bedriftenes produksjonskostnader, noe som igjen har holdt tilbake økningen i konsumpriser. I tillegg har lavere moms på enkelte tjenester bidratt i samme retning. "

En annen faktor innenfor stålmarkedet er at Kina har gitt skattelettelser ved eksport av stål og målet fra kinesiske myndigheter med dette er ifølge en artikkel i S&P Global Platts:

“"The measures will reduce the cost of importing, expand the import of iron and steel resources and lend downward pressure to domestic crude steel output, guiding the steel industry towards the reduction of overall energy consumption, promoting the transformation and high-quality development of the steel industry," the ministry said.”[2]

EUs import av stål fra Kina falt med –29 prosent i 2020 ifølge Eurofer. På London Metal Exchange er prisene på for eksempel «steel scrap» rekordhøye i henhold til statistikken. The European Steel Association (Eurofer) skriver i Economic and Steel Market outlook 2021-2022[3] at det allerede i 2019 var et noe kjøligere marked innen byggeindustrien, men at det er nettopp den som også får den høyeste kostnaden med covid-19 pandemien.

Høye råvarepriser vil trolig kjølne bygge- og anleggsmarked
Resultatene av de høye prisene på råvarer og de økonomiske tiltakspakkenes evne til å holde produksjonskostnadene nede vil muligens utjevne virksomhetenes kostnader noe, men det er grunn til å tro at råvareprisene vil virke noe avskrekkende på et allerede kjølig marked for investeringer på for eksempel nye bygg o.l. Mange arbeidsgivere ser nå at det kanskje er økonomisk formålstjenlig å ha deler av de ansatte på hjemmekontor, og på den måten spare kostnader til kontorlokaler. Dette kan bidra til å bremse prisutviklingen, samtidig som at det kan medføre at det ikke blir nok arbeid til de allerede hardt rammede arbeidstakerne. Dette er en ustabil situasjon som lett kan eskalere, men det kan også føre til at prisene synker, og at den stabiliseringen som prognosemakerne antyder resulterer i at det blir både arbeid og fart i økonomien igjen.

Et usikkert marked krever ekstra oppfølgning i bransjen
Et sikkert råd i et ustabilt marked er at de som planlegger nye prosjekter må ha grunnleggende forståelse og innsikt på markedssituasjonen når man skal kostnadsberegne prosjekter, samtidig som man må være oppmerksom på at det er risiko for at prisene endrer seg. I allerede eksisterende kontrakter vil det være nødvendig å ha en god dialog med oppdragsgiver på dette, og danne et grunnlag for prisendringer i kontrakt/fristforlengelse basert på den situasjonen man står i, innenfor de rammene man kan justere etter. Trolig vil den unormale situasjonen for enkelte råvarer gi grunnlag for både vederlagsjustering og fristforlengelse. Det er til fordel for alle parter at man finner gode løsninger i en allerede krevende arbeidssituasjon på flere områder.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

[1] Easing of the situation possibly in autumn

https://www.timber-online.net/wood_products/2021/05/easing-of-the-situation-possibly-in-autumn.html

[2] https://www.spglobal.com/platts/en/market-insights/latest-news/metals/042821-china-removes-vat-rebate-on-steel-exports-cuts-tax-on-raw-material-imports-to-zero

[3]https://www.eurofer.eu/assets/publications/economic-market-outlook/economic-and-steel-market-outlook-2021-2022-first-quarter/EUROFER_ECO_REPORT_Q1_2021-22_HR.pdf