Siri Hunnes Blakstad.
Foto: Sintef Community
Innlegg: Byggenæringen trenger både langsiktig og målrettet forskning
Byggenæringen skal løse store samfunnsutfordringer. Da må vi både ta i bruk de løsningene vi har, og komme opp med nye.
Innlegg av:
Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community.
Vi lever i en tid der kunnskap og innovasjon er
avgjørende for å møte store samfunnsutfordringer – fra klimakrisen til
digitalisering og industriell konkurransekraft. Byggenæringen er god, og spiller
en viktig rolle i denne utviklingen. Vi skaper arbeidsplasser, verdier og
løsninger som kan bidra til bedre levekår og lavere klimaavtrykk.
Men byggenæringen kan bli enda bedre. Vi kan bidra enda mer til å nå samfunnsmålene. Da må vi
satse på forskning og innovasjon. Vi trenger både langsiktig grunnforskning, og
praktisk, næringsrettet forskning.
Grunnforskning er som fundamentet i en bygning.
Kunnskap bygges nedenfra, og legger grunnlaget for å utvikle nye løsninger når
vi trenger dem. Et kjent eksempel fra medisinen er utviklingen av
koronavaksinen. Den kom raskt – men bare fordi forskere i flere tiår hadde
jobbet med teknologien bak. Uten dette kunnskapsgrunnlaget hadde vi stått langt
svakere.
Og når byggenæringen utvikler nye og mer miljøvennlige
typer betong, bygger vi på opparbeidet kunnskap om kjemi og materialer.
For kunnskap må også tas i bruk. Det er her
næringsrettet forskning kommer inn. I SINTEF jobber vi tett med næringslivet
når vi utvikler og tester løsninger som kan tas i bruk i praksis. Vi setter
sammen team med rådgivere, leverandører, byggherrer og entreprenører – og
utvikler ny kunnskap i fellesskap.
Et godt eksempel er Grønn plattform-prosjektet «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i
vegbygging». Her samarbeider 17 partnere fra hele verdikjeden for å
redusere klimagassutslippene i vegbygging med 50 % innen 2030. Vi forsøker
blant annet å erstatte sement med nullutslippsprodukter som Silika Green Stone. Dette er praktisk forskning, og det gir
resultater.
Noen utfordringer krever nye løsninger
Europa har innsett at vi henger teknologisk
etter. Draghi-rapporten peker på behovet for grønn og digital omstilling,
styrket industriell motstandskraft og økt konkurranseevne. Forskning og
innovasjon er nøkkelen. Det gjelder også oss i Norge. Skal vi nå klimamålene
for 2030, må vi implementere løsningene vi allerede har. Det gjelder for eksempel innen energieffektivisering,
der blant annet smart varmestyring har vist seg å kunne redusere strømbruken betraktelig.
Men for å nå 2050-målene, må vi utvikle
løsninger som ennå ikke finnes.
For å lykkes med det trenger vi stabile
rammevilkår, forutsigbarhet og langsiktighet i forskningspolitikken. Vi trenger
politikere som prioriterer forskning på bygg og infrastruktur, og vi trenger en
næring som selv etterspør og deltar i forskningssamarbeid.
Innovasjon kan inspirere næringen
I oktober leder jeg juryen som deler ut byggenæringens innovasjonspris under
Bygg Reis Deg. Prisen vil gå til noen som har gjort en særlig innsats for
innovasjon knyttet til prosesser, produkter og tjenester som bidrar til en mer
bærekraftig og konkurransedyktig byggenæring.
Jeg håper vi får se nominasjoner fra
hele næringen og verdikjeden, fra både etablerte og nye bedrifter. Jeg gleder
meg til å se forslagene og få lov til å dykke ned i alt det spennende som
skjer.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.