Siri Hunnes Blakstad.

Innlegg: Byggenæringen trenger både langsiktig og målrettet forskning

Byggenæringen skal løse store samfunnsutfordringer. Da må vi både ta i bruk de løsningene vi har, og komme opp med nye.

Innlegg av:

Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community.

Vi lever i en tid der kunnskap og innovasjon er avgjørende for å møte store samfunnsutfordringer – fra klimakrisen til digitalisering og industriell konkurransekraft. Byggenæringen er god, og spiller en viktig rolle i denne utviklingen. Vi skaper arbeidsplasser, verdier og løsninger som kan bidra til bedre levekår og lavere klimaavtrykk.

Men byggenæringen kan bli enda bedre. Vi kan bidra enda mer til å nå samfunnsmålene. Da må vi satse på forskning og innovasjon. Vi trenger både langsiktig grunnforskning, og praktisk, næringsrettet forskning.

Grunnforskning er som fundamentet i en bygning. Kunnskap bygges nedenfra, og legger grunnlaget for å utvikle nye løsninger når vi trenger dem. Et kjent eksempel fra medisinen er utviklingen av koronavaksinen. Den kom raskt – men bare fordi forskere i flere tiår hadde jobbet med teknologien bak. Uten dette kunnskapsgrunnlaget hadde vi stått langt svakere.

Og når byggenæringen utvikler nye og mer miljøvennlige typer betong, bygger vi på opparbeidet kunnskap om kjemi og materialer.

For kunnskap må også tas i bruk. Det er her næringsrettet forskning kommer inn. I SINTEF jobber vi tett med næringslivet når vi utvikler og tester løsninger som kan tas i bruk i praksis. Vi setter sammen team med rådgivere, leverandører, byggherrer og entreprenører – og utvikler ny kunnskap i fellesskap.

Et godt eksempel er Grønn plattform-prosjektet «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging». Her samarbeider 17 partnere fra hele verdikjeden for å redusere klimagassutslippene i vegbygging med 50 % innen 2030. Vi forsøker blant annet å erstatte sement med nullutslippsprodukter som Silika Green Stone. Dette er praktisk forskning, og det gir resultater.

Noen utfordringer krever nye løsninger

Europa har innsett at vi henger teknologisk etter. Draghi-rapporten peker på behovet for grønn og digital omstilling, styrket industriell motstandskraft og økt konkurranseevne. Forskning og innovasjon er nøkkelen. Det gjelder også oss i Norge. Skal vi nå klimamålene for 2030, må vi implementere løsningene vi allerede har. Det gjelder for eksempel innen energieffektivisering, der blant annet smart varmestyring har vist seg å kunne redusere strømbruken betraktelig.

Men for å nå 2050-målene, må vi utvikle løsninger som ennå ikke finnes.

For å lykkes med det trenger vi stabile rammevilkår, forutsigbarhet og langsiktighet i forskningspolitikken. Vi trenger politikere som prioriterer forskning på bygg og infrastruktur, og vi trenger en næring som selv etterspør og deltar i forskningssamarbeid.

Innovasjon kan inspirere næringen

I oktober leder jeg juryen som deler ut byggenæringens innovasjonspris under Bygg Reis Deg. Prisen vil gå til noen som har gjort en særlig innsats for innovasjon knyttet til prosesser, produkter og tjenester som bidrar til en mer bærekraftig og konkurransedyktig byggenæring.

Jeg håper vi får se nominasjoner fra hele næringen og verdikjeden, fra både etablerte og nye bedrifter. Jeg gleder meg til å se forslagene og få lov til å dykke ned i alt det spennende som skjer.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS