Innlegg: Anleggsgartnere med stor tro på nullutslippsmaskiner

Vi, som mange andre i bransjen, leste Julie Brodtkorb sitt innlegg på bygg.no forrige uke med stor interesse. Hun har flere gode poeng. Det er tydelig at Brodtkorb ønsker at MEF skal være en organisasjon som jobber for det grønne skiftet.

Innlegg av:

Kai Vegar Østnes, Braathen Landskapsentreprenør AS og Sigurd L Boasson, Boasson AS.

Medlemsbedrifter i NAML, Norske anleggsgartner, miljø og landskapsentreprenører, og BNL.

Vi, som leder anleggsgartnerbedrifter i henholdsvis Oslo og Bergen, kjenner oss imidlertid ikke igjen i kritikken mot elektriske maskiner. Våre bedrifter jobber med urban infrastruktur, byfornyelse av gater og torg og skjøtsel av offentlige grøntanlegg. Vi har begge fornyet vår maskinpark til nullutslippsmaskiner. Dette gjelder ikke bare små maskiner som graver plantehull og heiser granittstein, men også store anleggsmaskiner opp mot 30 tonn. Vi har nå både rene batterimaskiner og kabelelektriske maskiner. Disse brukes til å grave dype grøfter for viktig infrastruktur som vann, avløp, avfallsløsninger og fjernvarme.

Vi har tatt natur- og klimakrisen på alvor i egen virksomhet. Vi synes skillet som Brodtkorb trekker opp er kunstig. Vår erfaring er at det ikke er en motsetning å satse på nullutslippsteknologi og å jobbe mot andre klimamål samtidig. Det bør være mulig å arbeide overordnet på flere av MEF-sjefens innspill, samtidig som medlemsbedriftene i hver bransjeorganisasjon jobber med enkeltsaker og kutt i klimagassutslipp.

Vi heier på MEFs innspill om å gjenbruke masser mer lokalt, kortere avstand til deponi og større ombruksfokus. Tiltak settes opp imot hverandre i Brotkops innlegg, men for oss er det ingen motsetning å transportere gjenbruksmasser med nullutslippslastebiler.

Vi er helt og holdent ening at ENOVAs støtteprogram for nullutslippsmaskiner ikke bør nedskaleres, men heller oppskaleres og gjøres mer forutsigbart. Slik kan bransjen holder tempoet oppe på omstillingen.

Ja, det er andre utfordringer i Finnmark enn i våre urbane områder. Det betyr imidlertid ikke at det er helt unødvendig med nullutslippsteknologi i Finnmark. Det er ikke sikkert at alle brøytebilene skal gå på batteridrift allerede fra 2024/2025, men for deler av sommervedlikeholdet må det være mulig å tenkte nullutslippsteknologi på enkelte oppgaver. Hvor langt utviklingen vil være kommet i 2035 tviler vi på at MEF har den fulle oversikten over. Både i Oslo, Bergen, og sikkert flere andre byer, øker tilgjengeligheten av elektriske laste- og tippbiler måned for måned. Markedet for nullutslippsmaskiner virker å kunne levere på tjenestene som etterspørres per nå. Basert på de siste 5 års utvikling er det grunn til å tro at batteriteknologiutvikling i det neste 10-års perspektivet vil være formidabel.

Våre virksomheter har planlagt å fortsette modernisering av maskinparken mot fullstendig nullutslipp og vi ønsker Julie Brodtkorb velkommen innom et av våre anlegg, Oslo som Bergen - for å ta en titt på timetellerne i maskinene på våre utslippsfrie anleggsplasser. Da vil hun selv se at maskinene ufører et stykke arbeid og ikke bare er til pynt i anbudssammenheng.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.