Innlegg: 72 tiltak, men ingen beslutninger - når kommer handlingen?

Da gjør regjeringen slik man gjerne gjør i offentlig forvaltning når man er i trøbbel fordi man har lovet noe man ikke klarer å holde. De viser handlekraft og setter ned et utvalg. Og nå har utvalget levert sin innstilling. Selvoppnevnt boligminister Kjersti Stenseng mottok innstillingen for noen få dager siden. Det er et dokument med 72 tiltak som skal forenkle og kosteffektivisere regulerings- og byggeprosesser. Da hun mottok dokumentet lovte hun at regjeringen skulle gjøre «alt de kan», men ingenting konkret. Det er et utsagn som forplikter omtrent like mye som i tidligere situasjoner, der regjeringen «følger situasjonen nøye».

Les også:

PLUSS

PLUSS

Foreslår over 70 tiltak for raskere boligbygging

Mange i bransjen peker på at det ikke først og fremst er mangel på rapporter som stopper utviklingen, men mangel på gjennomføringskraft og vilje til å ta nødvendige grep. Byggekostnadene har skutt i været de siste årene, og mange utbyggere opplever at lang saksbehandlingstid og uforutsigbare politiske prosesser gjør det nærmest umulig å sette i gang nye prosjekter. Rekkefølgekrav som pålegges et prosjekt er ofte et resultat av underfinansierte kommuner med overambisiøse lokalpolitikere som ønsker gjenvalg.

Dagens boligpolitikk er fragmentert, med en rekke statlige, regionale og kommunale regler som ofte trekker i forskjellige retninger. Samlet kompetanse finnes ikke et sted, i alle fall ikke i offentlig sektor. Det er lett å forstå at selv enkle prosjekter kan havarere i byråkratiet. Stadig flere krav legges på et byggeprosjekt; alle med de beste intensjoner. Resultatet er at alle de gode ambisjonene dreper byggeprosjektet.

Det er på tide å gjøre en ordentlig realitetsorientering. Den britiske forfatteren og litteraturkritikeren Sir Arthur Quiller-Couch skrev i sin bok On the Art of Writing (1916):

"Whenever you feel an impulse to perpetrate a piece of exceptionally fine writing, obey it—whole-heartedly—and delete it before sending your manuscript to press. Murder your darlings."

Her burde mang en byråkrat og politiker finne inspirasjon. Trenger vi virkelig alle de skjerpede kravene på alle mulige områder?

Kanskje bør man også stille spørsmålet: Trenger vi virkelig så mange innspill, rapporter og utvalg – eller trenger vi politikere som tør å ta kontroversielle beslutninger og stå i dem?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.