Redusert lungefunksjon og hørsel ved anleggsdykking

Norge har i dag om lag 650 sertifiserte yrkesdykkere. De aller fleste arbeider innaskjærs som anleggsdykkere. De dykker ned til 50 meter og bruker luft som pustegass. Dr. med. Marit Skogstad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har fulgt 77 unge anleggsdykkere i seks år fra de startet utdannelsen ved Norsk Yrkesdykkerskole. Dykkerne ble deretter fulgt opp ett, tre og seks år senere. De er sammenlignet med en kontrollgruppe på 64 politimenn. Skogstads avhandlingen omfatter også en tverrsnittsundersøkelse av 26 erfarne anleggsdykkere. De ble sammenlignet med en gruppe anleggsarbeidere som er utsatt for støy. Luftveiene utsatt Marit Skogstad fant at et enkelt dykk, 10 eller 50 meter dypt, fører til nedsatt mekanisk lungefunksjon og nedsatt gassutveksling. Reduksjonen var mest uttalt i de små og mellomstore luftveiene. Gassutvekslingen var redusert med over ti prosent to timer etter begge dykk. Dagen etter dykket var den mekaniske lungefunksjonen normalisert igjen, mens gassutvekslingen fremdeles var redusert. Marit Skogstad mener dette kan tyde på forbigående vannansamling i brysthulen som følge av økt blodansamling i brysthulen ved nedsenkning i vann. Treningseffekt I oppfølgingsundersøkelsen av de unge dykkerne fant Marit Skogstad at den luftmengden dykkerne kunne puste ut fra maksimalt fylte lunger, vitalkapasiteten, økte første året. Det mener hun kan komme av treningseffekten. Undersøkelsen viser også en svak reduksjon av mekanisk lungefunksjon, mest uttalt i de små luftveiene. De eldre yrkesdykkerne hadde en større vitalkapasitet enn kontrollgruppen. Dårligere hørsel Hørselen blir dårligere i diskantområdet hos de unge dykkerne etterhvert, enten de dykket mye eller lite. Forskjellen er signifikant ved 4000 Hz-området. I tverrsnittsundersøkelsen av de eldre dykkerne, viste både dykkerne og anleggsarbeiderne i kontrollgruppen en tendens til å høre dårligere i diskantområdet på begge ører. Dette mønsteret er ellers kjent ved generelle støyskader.