Kjemisk nedbryting og armeringskorrosjon i gjødselskjellere

- Så langt i fase 2 har vi gjennomført en detaljert tilstandsundersøkelse av fire gjødselskjellere i Midt-Norge. Vi har ennå ikke fått resultatene fra laboratorietestene, men disse vil bli evaluert i løpet av høsten. Uansett kan man si at vi ser to hovedtyper av skader; kjemisk nedbryting av selve betongen og armeringskorrosjon lokalt i gjødselkjelleren, forteller Eva Rodum, forsker ved SINTEF Bygg og miljø. Endelige resultater fra undersøkelsene og enkle forslag til utbedringer skal være klare i løpet av året. To faser Det var i 1998 det ble besluttet å starte prosjektet Betong i landbruket. Det var Norges Bondelag som tok ansvar for å få prosjektet i gang, og arbeidet er et samarbeid mellom SINTEF, Fylkesmannens Landbruksavdeling i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, Norges Landbrukshøyskole samt flere andre aktører med interesse for temaet. Bakgrunnen var de mange og til dels alvorlige skadene som ble rapportert i forbindelse med betongkonstruksjoner i landbruket. - I begynnelsen var det Ribo ferdigelement man satte spesielt fokus på. Her hadde man store mangler. Vi skulle kartlegge omfanget på skadene, finne ut hva som kunne gjøres, og hva som kan forhindre denne typen skader i fremtiden, forteller Gunnar K. Wentzel, organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag. Fase 1 i prosjektet hadde som mål å kartlegge skadeomfanget i gjødselskjellere. Basert på visuelle undersøkelser av 281 gjødselskjellere i Midt-Norge ble det anslått et rehabiliteringsbehov på rundt fem milliarder kroner på landbasis. I de kjellerne hvor det ble konstatert skader, ville en gjennomsnittlig rehabilitering koste rundt 200 000 kroner. I tillegg er det også registrert skader som skyldes mangelfull armering, spesielt med hensyn på forankring mellom dekke og vegger. Slike mangler har ført til at hele vegger har rast ut. I fase 2, som nå er i gang, har man gått mer detaljert til verks i undersøkelsene. - Hovedformålet med undersøkelsene er å få en bedre forståelse for de nedbrytningsmekanismer som virker på betong i de svært aggressive miljøer som er i gjødselskjellere, forteller Rodum. Dessuten skal man utarbeide enkle retningslinjer for rehabilitering med anbefalinger med hensyn på metodevalg og materialvalg. Det endelige målet med prosjektet er å komme frem til gode løsninger og anbefalinger både for reparasjoner og nybygg med tanke på å sikre ønsket levetid og redusere faren for skader på mennesker og dyr. - Helt konkret har vi undersøkt fire gjødselskjellere i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, i samarbeid med de respektive fylkeslandbrukskontorene. Vi er nå ferdige med feltundersøkelsene, hvor vi blant annet har tatt ut et stort antall prøver for laboratorieanalyser, sier Rodum. Problematisk for landbruket Det vil koste mange penger å reparere de omfattende skadene på betongkonstruksjonene i landbruket.. Tradisjonell betongrehabilitering involverer mange arbeidsoperasjoner og stiller store krav til riktig utførelse. - Inntil resultatene fra tilstandsundersøkelser og erfaringer fra ulike typer tiltak foreligger, bør man være forsiktige med teknisk vanskelige og kostbare reparasjonsmetoder hvor resultatet er usikkert. Det bør fokuseres på kortsiktige tiltak der hvor skadesituasjonen tilsier at det er fare for konstruksjonens restbæreevne. Mer langsiktige tiltak må planlegges mer nøye. Man må se på ønsket restlevetid og kostnader. Det er forventet at landbruket i løpet av de nærmeste tiår vil bli stilt overfor nye krav til driftsløsninger og lagring av gjødsel, av dyrehelsehensyn. Mange i landbruket er også usikre på hvor lenge de vil holde på i yrket, forklarer Rodum. Løsningen for mange kan derfor bli enklere forsterkningstiltak framfor full rehabilitering. Prosjektet sluttføres i 2003.