Hva heiskonflikten dreier seg om
Heiskonflikten er nå inne i sin 16. uke. En konflikt som fra arbeidsgivernes side virker helt meningsløs. Vi har faktisk en konflikt som er basert på at vi ønsker at norsk lov skal gjelde mht avklaring av lønns- og arbeidsvilkår.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Av John E. Kaasa, HLF, Heisleverandørenes Landsforening Vi er dypt uenig i at det er nødvendig med tariffavtaler som skal utdype og eventuelt gjøre allmenngjøringsloven overflødig. Derfor ønsker vi ikke å tariffeste noe utover det som politikerne allerede har besluttet. Vår holdning blir av heismontørene karakterisert som at vi ønsker å underbetale utenlandske arbeidstakere. Dette er en klar forvrengning av de faktiske forhold. La oss først slå fast at utlendinger som kommer til Norge og begynner i en norsk bedrift skal ha norsk lønn. Det samme vil gjøre seg gjeldende ved de aller fleste innleieforhold. Når vi snakker om underentrepriser, reguleres dette på en grei måte i vår eksisterende lovgivning: Hvis lønnsnivået til utenlandske arbeidstakere er påviselig lavere enn norsk lønn, kan en av partene i arbeidslivet sette frem krav om at allmenngjøringsloven tas i bruk. I slike tilfeller vil en oppnevnt tariffnemnd ta stilling til kravet og det lønnsnivået som skal benyttes ved arbeid i Norge. Denne nemnda har for 2 måneder siden tatt stilling til elektrikerlønninger for utlendinger ved sju navngitte anlegg i Norge. De kom frem til kr. 156,- pr. time. Dette kan ikke kalles sosial dumping. Mange norske arbeidstakere hadde vært meget tilfredse med en slik lønn. Vi ønsker som nevnt ovenfor ikke å overføre tariffnemndas myndighet etter loven til partene. Det er Stortinget som er den lovgivende forsamling og som fastsetter reglene på dette området for utenlandske arbeidstakere. Vi tror ikke våre folkevalgte er interessert i å gi fra seg denne rollen. Men det som på sikt er urovekkende er tendensen til at man prøver å gjøre tariffregimet til en politisk ankeinstans når man ikke er tilfredse med de beslutninger våre folkevalgte gjør. Hvis en slik utvikling får fortsette, er vi på ville veier. Næringslivet har sin rolle, og politikerne har sin. Slik må det være. For øvrig mener vi at tariffnemnda gjennom sine beslutninger har fastsatt en standard som begge parter må kunne finne tilfredsstillende. Vi har under konflikten hatt kontakt med heismontørene (HMF) i fire uoffisielle møter der vi har fremlagt tekster hvor vi sier tydelig at vi er imot sosial dumping og at norsk lov skal benyttes som ett av flere midler når det er nødvendig. Disse innspill er ikke blitt akseptert av HMF. For å sitere formannen i HMF Rune Larsen; forstå det de som kan! Virkningen av denne konflikten medfører at våre bedrifter har mistet kunder og anseelse i bransjen, og bidrar til at det også kan bli nødvendig med permitteringer eller oppsigelser når konflikten er over. Dette er en meget uheldig utvikling også for heismontørene. Når det gjelder Heistjenesten AS er dette et spesielt fenomen som ene og alene vil forlenge konflikten. Heismontørenes eget selskap, som er virksomt under konflikten, er regelrett streikebryteri. Dette er stikk i strid med alle avtaler og normer som er bygget opp i norsk arbeidsliv etter krigen. Hvordan LO sentralt kan akseptere dette, er vanskelig å forstå. Aktiviteten i Heistjenesten AS er med på å forlenge konflikten. De kunder som benytter denne tjenesten, bør vite at de er med på å forlenge en konflikt. Dette går igjen utover de som velger å ikke benytte Heistjenesten AS fordi de vet hva en konflikt er, og hva det innebærer for alle parter. Som eksempel på korrekt opptreden kan nevnes Gardermoen, hvor 20 heiser, samt en del fortauer og rulletrapper, har stått i flere uker. Denne streiken vil gå over i historien som en uverdig streik.