Høyere status for bygg- og anleggsfag

- Det er gledelig å se at statusen til studieretningen bygg- og anleggsfag på videregående utdanningsnivå har økt noe siden 2014. For første gang siden 2007 økte også søkertallene til utdanningen med 11 % fra 2014, sier Sven Christian Ulvatne, administrerende direktør for entreprenørselskapene i BackeGruppen i en pressemelding.

I Norstat-undersøkelsen gjennomført for BackeGruppen ble respondentene spurt om hvilken status de ulike utdanningsretningene på videregående utdanningsnivå hadde på en skala fra 1 (svært lav) til 6 (svært høy). Selv om bygg- og anleggsfag har høyere status enn i 2014, har de fortsatt den laveste anseelsen blant utdanningsretningene i undersøkelsen. I likhet med helse- og oppvekstfag fikk bygg og anlegg i snitt 3,5 poeng av 6. Studiespesialisering er fremdeles den utdanningen på videregående utdanningsnivå med høyest status, med 4,5 av 6 poeng (se vedlegg).

-Vi som jobber i bransjen vet at bygg og anlegg er en vekstnæring med store muligheter, og den blir nok mer aktuell for flere når det er nedgang i oljenæringen. Vi håper at årets søker- og statusoppgang er starten på en langvarig positiv trend. Likevel har både bransjen og politikerne fortsatt en stor jobb å gjøre med å promotere Norges nest største næring, fortsetter Ulvatne.

Selv om det er en økning i søkertallene til utdanningen, har bygg- og anleggsstudiet mistet en tredjedel av søkerne siden 2007. På spørsmål om de tre viktigste årsakene til nedgangen mener 58 % av de spurte at billig utenlandsk arbeidskraft er en faktor. 48 % svarer at et stort fokus på å ta høyere utdanning i Norge er en viktig årsak, mens 36 % svarer at det er for få lærlingplasser. Ulvatne mener at dette er forhold som både bransjen selv og politikerne må ordne opp i for å øke anseelsen til bransjen.

- Flere av disse faktorene er forhold vi i bransjen må rydde opp i. Jeg mener det er uheldig at stadig flere entreprenørselskap ikke ansetter egne fagarbeidere, men heller hyrer disse inn på kortvarige kontrakter fra norske eller utenlandske underentreprenører. Det gjør at vi ikke har kompetansen i eget selskap, og ender opp i færre lærlingplasser og mer usikre og midlertidige arbeidsplasser for fagarbeidere. Her må vi selv, andre i bransjen og politikerne ta grep, avslutter Ulvatne.