Ta en potet

Potetplanten, Solanum tuberosum, tilhører søtvierfamilien og kommer fra de sør-amerikanske Andesfjellene, hvor den har vært dyrket i flere tusen år. 

De spanske erobrerne brakte poteten til Europa på 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble poteten anerkjent og populær i Europa, hvor det ofte var matmangel om vinteren. Fra Europa er poteten blitt spredd over hele kloden.

Planten kan bli mellom 30 - 60 cm høy. De verdifulle, svært næringsrike potetknollene er de oppsvulmede spissene av underjordiske stengelutløpere og er plantens vegetative formeringsorgan. "Øynene" på poteten er knopper som utvikler nye planter i løpet av følgende vekstsesong.

Poteten er en hardfør og matnyttig rotfrukt, som er spredt vidt utover hele verden og spiller en viktig ernæringsmessig rolle for store deler av jordas befolkning.

Poteten i Norge
Poteten dyrkes i nesten hele Norge og er en av våre viktigste ernæringskilder, med høyt innhold av karbohydrater, jern og vitaminer Den årlige produksjonen er på ca 300 millioner tonn. Det finnes mange forskjellige sorter potet, med ulik form, farge, størrelse og bruksegenskaper. Poteten er nøytral i smaken, og passer derfor sammen med nesten all middagsmat. Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og i omeletter.

Potet kan brukes til det meste, og inngår som en viktig ingrediens i vårt daglige kosthold. Dessuten bearbeides poteten til potetmel og til potetgranulater til f eks potetmos. Potetsprit er hovedingrediens i norsk akevittproduksjon.

Næringsstoffer
Potet inneholder lite fett, men er rik på energi i form av stivelse. Det er stor forskjell på tørrstoffinnholdet i de forskjellige potetvariantene. Det betyr at innholdet av stivelse er forskjellig, og sortene får forskjellige bruksegenskaper. Poteter med høyt tørrstoffinnhold koker lettere i stykker, mens poteter med for lavt tørrstoffinnhold ikke blir melne, slik de fleste ønsker at poteten skal være. Potet er en av våre aller viktigste kaliumkilder, og inneholder også mangan og jern. Innholdet av C-vitamin er ikke spesielt høyt, men på grunn av at vi spiser potet ofte, har den likevel betydning som C-vitaminkilde.

Lagring
Potet som er uvasket og ligger mørkt og kjølig, har lang holdbarhet. Best lagring av potet er mellom 4 - 6 °C. Ved lagring under 4 °C, går stivelsen i poteten over til sukker og poteten får en søt smak. Blir poteter oppbevart for varmt, blir de myke og får groer. Poteter bør heller ikke utsettes for sollys, noe som kan medføre grønnfarging. Det meste av poteter som selges i dagligvarehandelen er vasket og forbrukerpakket. Vasket potet har kortere holdbarhet, og er derfor datomerket.

Potet i butikk skal behandles som en ferskvare og ha god rullering.