Gledelig statusheving - men det er langt igjen

I fjor viste undersøkelsen at 42 prosent av befolkningen under 30 år mener utdanningen til bygg- og anleggsfag på videregående hadde lav eller svært lav status. Dette tallet er nå falt til 23 prosent – altså en relativt kraftig bedring, Dessverre er ikke dette nok til å kapre en bedre plassering på rangeringen. Bygg og anlegg ligger fortsatt på bunn på statistikken, sammen med helse- og oppvekstfag.

Så selv om det har vært en positiv utvikling er det overhodet ingen grunn til å si seg fornøyd med tingens tilstand. For å opprettholde en god tendens er det derimot viktigere enn noen gang å sette ekstra ressurser inn å bygge videre på en bedret utvikling.

Det er heller ikke lenge siden inntakstallene til den videregående utdanningen i landet ble offentliggjort. 2014 var nærmest katastrofetall for søkningen til bygg- og anleggsfag. Heldigvis ble det bedre i opptaket for 2015 sett med byggenæringens øyne. Da økte andelen som ønsker å satse på bygg og anlegg med 11 prosent. Dette er selvsagt gledelig, men fortsatt altfor dårlige tall - og et nivå vi ikke kan være bekjent av om vi skal ha et håp om å opprettholde en god stamme yrkesaktive håndverkere i næringen. Tallene må betydelig opp. Bygg og anlegg er en vekstnæring og vil ha behov for dyktige norske jenter og gutter som vil satse på håndverksfag og som ser for seg en fremtid innen næringen.

Det er dessverre ikke så enkelt å skylde på andre enn oss selv når det nå er blitt slik. Næringen må bli langt flinkere til å vise frem mulighetene som finnes – og selvsagt er det ekstremt viktig at næringens virksomheter setter enda bedre pris på de som kommer inn i næringen. I klartekst betyr dette at ungdommen må få seg læreplasser og jobb i virksomhetene rundt om i landet. Bedriftene burde selvsagt ta imot de som vil inn i næringen med åpne armer.

De siste tiårenes samfunnsutvikling i Norge har ikke vært til fordel for håndverksfagene innen byggenæringen. De unge har i stadig sterkere grad beveget seg over mot høyre utdanning og velger bort yrkesfaglige retninger. Dessuten ga åpningen av grensene gjennom EØS-avtalen en ny hverdag for disse fagene. Da så mange europeiske arbeidere muligheter for en karriere i Norge og andre land i Nord-Europa. Dette har påvirket ungdoms holdninger til yrkesfagene i næringen.

Dette er ingen enkel utvikling å snu – men næringen må selvsagt forsøke - og da er det avgjørende at hver enkelt virksomhet tar sitt ansvar for utviklingen.