Vinterveger i saltlake

. I følge Statens vegvesen har det årlige forbruket av vegsalt på få år økt fra rundt 100 000 tonn til 330 000 tonn med derpå følgende skader på natur, vannkilder, asfalt, vegkropp og kjøretøy. Derom hersker det liten tvil.

Det har imidlertid falt entreprenørselskapene tungt for brystet at jeg påsto at det er billigere å salte enn å brøyte (og strø) og at det derfor er hensynet til entreprenørenes egen fortjeneste som gjør at saltbruken gradvis har økt til sitt nåværende nivå etter at Vegvesenets produksjonsvirksomhet ble utskilt i et eget selskap i 2003. Som svar på tiltale ba det utskilte selskapet, altså Mesta Drift, som er landets største vegentreprenør, om et møte med undertegnede med flere for å sette "skapet på plass". Det møtet har vi hatt - og det ble meget interesasant.

Mesta drift mener nemlig at

- Det er 30 pst dyrere å salte enn å brøyte (og strø?)

- Saltmengdene Vegvesenet oppgir i anbudspapirene er feil. Ofte er det behov for en dobling og tredobling av saltbruken i for hold til oppgitt mengde for å innfri kravene til friksjon.

- Vegvesenet har utvidet bruken av salt i driftskontraktene

- Det er innført krav om salting av fortau og gang- og sykkelveier

- Vegvesenet trykker på for å bruke mer salt ved lave temperaturer

- Vegvesenet truer med sanksjoner ved brudd på friklsjonskravene. Det gjør at entreprenørene salter for å være på "den sikre siden".

Det er med andre ord Vegvesenets egen skyld at saltbruken har økt så mye de siste åra - ikke entreprenørenes, med det mulige unntak for at de salter for å være på den sikre siden. Mens Vegvesenet på den ene siden arbeider for å redusere saltbruken, bidrar de egentlig til å øke den i følge Mesta! Nå tror jeg Vegvesenet foretrekker å skrive sin egen historie på dette feltet, akkurat som jeg tror Mesta på vegne av entreprenørselskapene, er ute etter å forklare og forsvare sin egen praksis. Det spiller imidlertid liten rolle - for saltbruken må ned og driftsstandarden opp!

Det er neppe tilfeldig at de vegfarendes tilfredshet med standarden på vintervegene, har sunket over tid - til tross for at vegmyndighetene bruker mer penger enn noen sinne på drift og vedlikehold. Det er heller ikke tilfeldig at prisøkningen på nye funksjonskontrakter løper opp i 100 prosent og vel så det.

Men Mesta har også noen forslag til forbedringer, som det kan være verdt å vurdere, nemlig

- Færre strekninger meg bar veg - altså flere veger med ordinært vinterføre

- Ikke salting av lavtrafikerte veger. (I Sverige saltes ikke veger med ÅDT under 2000)

- Økt bruk av mekaniske tiltak for å oppnå friksjonskravene

- Endre sanksjonsregimet.

- Økt satsing på FOU for å utvikle nye metoder

Mesta nevner også at kravene til friksjon kan reduseres, men anbefaler ikke at det gjøres, fordi det vil øke ulykkesrisikoen og redusere fremkommeligheten. Det er jeg enig i. Likevel er det annet tiltak som ikke finnes på lista, som kanskje har like stor betydning, nemlig økt kunnskap og kompetanse både på bestiller og utførersida. Jeg tenker da først og frest på den kompetansen som bare kan opparbeides gjennom lang erfaring ute på vegen. Jeg mener fortsatt at vegvedlikeholdet både var bedre og billigere den gang Vegvesenet hadde denne kompetansen..

Siden er det meste av vegforvaltningen overført fra staten til fylkekommunene. I kommunevalgkampen er drift og vedlikehold av vegene derfor blitt et hett tema.. Det gjelder også mitt eget fylke - Vestfold. Utfallet av kommunevalget vil dermed få betydning for forvaltningen av av drifts- og vedlikeholdsoppgavene og utførelsen av dem. Nedsaltingen av vegene er en vesentlig del av denne debatten.