Irene kalibrerer mens grekerne demonstrerer

Mens grekerne har markert seg på hele verdens forsider har irene gått i det stille og i seg selv, selv om deres økonomiske problemer er enorme, spesielt i f t landets lille befolkning. Irene har hatt like stor grunn til å være misfornøyde med sin situasjon men hvorfor er de så stille?

Svaret synes enkelt: Irene har for lengst innsendt at demonstrasjoner mot gårsdagens misligholdte økonomi ikke bringer dem noe videre, snarere tvert imot.

I Irland har ikke bare firmaer gått konkurs, men også banker, som har finansiert de konkursrammede firmaene. Når bankene går konkurs tilfaller ikke bare verdiløse garantier staten, men også eiendom.

Den irske stat har derfor fått betydelige eiendommer i fanget ; en stor mengde med påbegynte, halvbygde og ferdigstilte byggeprosjekter som de hverken har bruk for eller vet hva de skal gjøre med.

Bare i Dublins nye og futuristiske bydel Docklands finnes mye som eksplisitt demonstrerer miseren landet er oppe i. Eksempelvis står det et skjelett av en bankbygning - byggekranene er for lengst fjernet – som rakk å komme opp i 8 etasjer før noen sa stopp. Og slik står dette skjelettet der uten at myndighetene vet sin arme råd, for det er ikke noe særlig rush etter kontorbygninger i Dublin om dagen…

Skal bygningsskjelettet rives eller skal det fullføres for en annen bruk, som hotell, boliger eller kanskje som et gigantisk kunstgalleri eller kulturhus? For å gi svar på dette trengs noe mer enn økonomer og jurister. Her trengs kreative sjeler som ser muligheter og spennende løsninger.

Denne utfordringen ble fanget opp av The Dublin School of Architecture. Universitetet oppfordret avgangsstudentene til å glemme tradisjonelle diplomoppgaver som teatre, kirker og museer, og heller engasjere seg i dagsaktuelle og mer utfordrende problemstillinger. Her stilles kritiske spørsmål til hva ensidige økonomiske interesser bak byggeprosjektene har ført til og et sterkere fokus på arkitekturens betydning for samfunnet og ditto ansvar.

Her gis studentene mulighet til å arbeide med ”real life projects” som både engasjerer og utfordrer studentene under den økonomiske depresjonen, men som også gir mulighet for å skape kreative og nyttige ideer for hele nasjonen. Studentene ble derfor utfordret ikke bare til å eksplorere form og uttrykk, men ta kvalifisert stilling til om objektene bør rives, bygges om eller på annen måte gis ny mening eller innhold.

Denne øvelsen innebærer også viktige strategiske vurderinger i f t stedet og beliggenheten, hva prosjektet kan og bør bety for byen og nasjonen.

Denne spennende akademiske øvelsen som er gjennomført ved The Dublin School of Architecture kan ikke bare vurderes som et interessant intermesso i formingen av nye arkitekter, men vel så mye som anvendt kreativ terapi. Kanskje det mest interessante som har kommet ut av dette er at årets avgangsstudenter oppnådde bedre karakterer for sine besvarelser enn studentene i de siste ti år!