Energimerking av bygninger

Tilbakemeldingene fra de utleierne vi har snakket med, kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

• Energieffektivitet er noe som har stadig økende fokus i selskapene.

• Innføring av energimerking er positivt, men utformingen og kvaliteten på ordningen er avgjørende for dets suksess.

• Det er usikkerhet knyttet til betalingsviljen i markedet for investeringer i energieffektiviserende tiltak, i form av høyere leiepriser og salgsverdi.

I forhold til det siste punktet pekes det også på strukturelle utfordringer, blant annet knyttet til at det i eksisterende leieforhold er en utfordring å få leietaker med på å finansiere investeringer i energieffektiviserende tiltak. Dette på tross av at investeringen vil gi besparelser for leietaker i neste omgang. Det pekes også på at det i dagens kontraktsstandarder heller ikke finnes noen mekanismer som adresserer denne utfordringen.

I våre samtaler med leietakere forsterkes dette inntrykket, ved at resultatet av undersøkelsen viser at det generelt er svært liten fokus på energieffektiviteten i lokalene man leier. Dette gjelder både ved valg av nye lokaler og i allerede etablert virksomhet. Flere av leietakerne sier de likevel vil kunne vurdere å investere i energieffektiviserende tiltak, dersom dette betale seg tilbake i løpet av noen ganske få år. Kun noen få av leietakerne har et forhold til energimerkeordningen, blant annet som et resultat av at de kjenner til denne fra andre land hvor de opererer.

Ikke overraskende viser denne temperaturmålingen at dersom markedet skal etterspørre energieffektive bygg, er det viktig at man får synliggjort de økonomiske besparelsene dette gir. Både utleiere og leietakere er usikre på om energimerkeordningen vil bidra til dette, selv om det finnes eksempler fra andre land hvor den angitte energiklassifiseringen tilsynelatende reflekteres i salgsprisen på eiendommene.

For at energimerking skal ha ønsket effekt på aktørene i markedet, kreves det at kvaliteten på energimerkeordningen har tillit både hos selgere og utleiere, og hos kjøpere og leietakere. Da det har vist seg at dette ikke var tilfellet slik ordningen nå er utformet, kan det derfor synes som at det var en god avgjørelse å utsette innføringen av pliktig energimerking med et halvt år. Samtidig er det flere av dem Belief har snakket med som fremhever viktigheten av å komme i gang, og at man ikke nødvendigvis skal vente på den ”perfekte” ordningen. Når man får erfaring og tilbakemeldinger ved praktisk bruk, er det tilsvarende viktig å evaluere og eventuelt justere ordningen underveis.

Basert på denne temperaturmålingen tror jeg energimerking vil bidra til å øke fokus på energibruk i bygg. Hvorvidt ordningen vil ha vesentlig effekt på markedet, gjenstår å se.