Finanstilsynet: De strenge reglene for boliglån, egenkapital og avdragsplikt bør videreføres

– Erfaringer fra Norge og andre land viser at høy gjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. Det kan forsterke et tilbakeslag i økonomien og medføre store kostnader for den enkelte og samfunnet som helhet, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.

Utlånsforskriften regulerer hvor mye du kan få i lån når du skal kjøpe bolig og stiller blant annet krav til at du må ha egenkapital tilsvarende 15 prosent av boligens verdi. Den gjeldende forskriften gjelder ut året, og Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om oppdatert råd, spesielt i en situasjon med dagens høye rentenivå.

Med boliglånsrenter på rundt 6-tallet og ingen snarlige utsikter til kutt, er spesielt avdragskravet i forskriften omstridt. Flere økonomer har tatt til orde for at krav enten må fjernes eller lempes på.

Finanstilsynet tilrår derimot at gjeldende krav til betjeningsevne, maksimal gjeld i forhold til inntekt og avdragsbetaling videreføres. Også kravet til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig foreslås videreført.

Økonomer kritiske

– Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. Den høye gjelden tilsier at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis av hensyn til finansiell stabilitet, sier Kongsrud.

Reglene er unødvendig strenge og ikke tilpasset den nye inflasjons- og rentesituasjonen, mener økonomene Dagens Næringsliv intervjuet i fjor sommer.

Utlånsforskrift pålegger i utgangspunktet bankene å kreve avdragsinnbetalinger fra alle boliglånskunder som har over 60 prosent belåningsgrad. Boliglånskunder med høyere belåning, slik som førstegangskjøpere med 15 prosent egenkapital, kan altså som hovedregel ikke få avdragsfrihet.

I høringsnotatet tar innføring opp lettelser i regelverket for førstegangskjøpere, kjøp av ny bolig og kjøp av bolig i distriktene, samt behovet for lettelser i avdragskravet.

– Finanstilsynet mener at regulering av bankenes utlånspraksis ikke er egnet for å finstyre utviklingen i kredittgivningen, og at slike lettelser over tid vil kunne undergrave forskriftens formål. Eventuelle lettelser i utlånsreguleringen vil bidra til økt gjeld i husholdningene og økt sårbarhet i norsk økonomi, skriver tilsynet i pressemeldingen om rådet.

Høy rente en god stund

Sentralbanken har ikke gitt noe tidspunkt for når vi kan vente oss at styringsrenta skal settes ned. Den offisielle beskjeden er at renta kommer til holdes på dagens høye nivå «en god stund framover». Ifølge analytikerne i DNB Markets innebærer det tidligst rentekutt i mars.

Først i 2026 skal styringsrenta ligge på 3,25 prosent, ifølge prognosen derfra. Det betyr at låntakerne i rundt halvannet år framover må tåle en boliglånsrenta på mellom 6 og snaut 5 prosent.

Nesten 2 prosent av norske husholdninger med boliggjeld vil kunne få betalingsproblemer når boliglånsrenta når 5,7 prosent. Det tilsvarer rundt 35.000 låntakere, ifølge Norges Bank.

Sentralbanken legger selv til grunn at låntakere som har problemer med å betjene gjelda si, kan gå til banken og be om avdragsfrihet i en periode for å komme seg over kneika.