DNA-teknikk avslører mikrober som skader undersjøisk betong

– Statens vegvesen er langsiktig eier av komplekse betongkonstruksjoner. Derfor er det nødvendig å avdekke skademekanismer som virker negativt inn på deres levetid, sier Per Hagelia, sjefingeniør i Vegvesenet, i en pressemelding.

Han har vært veileder for Sabina Karačić, som nylig oppnådde doktorgrad ved Chalmers tekniska högskola. Hun har vært tilknyttet Ferjefri E39-programmet i Statens vegvesen, og forsket på levetiden for betong som utsettes for nedbryting under vann.

– Designlevetiden for bergsikring er 100 år, men vi kjenner ikke den reelle levetiden til sprøytebetong i aggressivt undersjøisk miljø med biofilm. Biofilmen er sammensatt av bakterier og andre mikroorganismer som danner skadelige lag utenpå sprøytebetongen, og reaksjonene mellom betong, vann og biofilm er komplekse, forklarer Hagelia.

Karačić har utført sitt forskningsprosjekt med vekt på å identifisere de skadelige mikrobene ved hjelp av DNA-teknikker. Arbeidet viser at biofilmene i undersjøiske tunneler er komplekse, og at de også endrer seg over tid. Det har også dukket opp bakterier som hittil var ukjente.

– Biofilmene fører til kjemiske endringer i det salte lekkasjevannet i undersjøiske tunneler, som i sin tur fører til varierende skade på sprøytebetongen. Resultatene fra Sabina Karačić sitt arbeid er det første i sitt slag fra undersjøiske tunneler og har gitt en fundamentalt ny innsikt i skademekanismene, forklarer Hagelia i pressemeldingen.

– Uten dette grunnlaget vil det være umulig å komme videre med mottiltak, som for eksempel optimalisering av betongreseptene er middel som kan hindre skadelig bakterievekst, legger han til.