Det går mot flere totalentrepriser innen veisektoren

Dermed er en helt ny utbyggingsstrategi under oppseiling og vi vil se langt flere totalentrepriser fremover, noe som også betyr at den tradisjonelle utførelsesmodellen etter hvert vil bli mindre brukt.

Mandag la Oslo Economics frem en rapport rundt nytten av totalentrepriser innen veisektoren. Rapporten var bestilt av Veidekke. I denne rapporten pekes det på flere fordeler ved å bruke totalentrepriser, som for eksempel at Statens vegvesen kan frigjøre ressurser internt, byggetiden kan reduseres og det kan bli langt færre tvister mellom byggherre og entreprenør. Det sies også at man ved siden av raksere gjennomføring kan spare store penger.

På seminaret som ble arrangert i forbindelse med dette under Arendalsuka ble Veidekke-sjef Arne Giske og adm. dir. Jan Hestås i Kruse Smith spurt om hvor stor andel totalentrepriser som bør være målet frem til neste storingsvalg. Begge svarte at rundt 20 prosent burde være et realistisk mål. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen bekreftet også overfor Byggeindustrien at han ikke kommer til å diktere Statens vegvesen på enkeltprosjekter, men at han kommer med tydelige signaler om at han ønsker langt mer tidlig involvering fra entreprenørene i utbyggingsprosjekter, noe betyr mer bruk av totalentrepriser.

Det er slett ikke slik at kontraktsformen totalentrepriser er løsningen på alle utfordringer, og vil føre til at alt nå blir bedre. Entrepriseformen er et verktøy i å kunne gjøre en prosess bedre – og at man ved gitte forutsetninger kan få mer vei for pengene – raskere – og at det kan åpne for å senke konfliktnivået. Men dette passer ikke for alle prosjekter. Ved mindre enkle utbygginger vil nok utførelsesentrepriser som i dag er hovedregelen, benyttes og være det riktige. For større jobber fungerer totalentrepriser bedre. Men da må det også legges opp riktig fra byggherrens side – og være utformet slik at jobbene blir interessante å regne på – og at den gir et riktig prisbilde.

Entreprenørene er klare til å ta på seg ansvar og risiko – men dette har selvsagt også sin pris. Dermed blir det å legge opp til et balansert risikobilde viktig, også for at Statens vegvesen skal oppleve god konkurranse i markedet. På E6 Helgeland opplevde man ikke tilstrekkelig konkurranse, og man måtte gå en ny runde. Her lærte man nok mye. Dette var ikke lagt frem som en totalentreprise, men som en vegutviklingskontrakt. Her la man i tillegg inn driftsansvaret etter fullført utbygging i kontrakten.

Statens vegvesen kontraherte også nylig NCC til å bygge Flyplasskrysset E6 – E16 ved Jessheim, som skal bedre trafikkavviklingen til og fra Gardermoen, i en totalentreprise. Dette ble valgt fordi man hadde dårlig tid, og ønsket én kontrakt der man samlet både prosjektering og utbygging.

Vi vil fremover helt klart se flere eksempler som dette. Når man får litt mer erfaring med denne utbyggingsformen, vil både entreprenørene og ikke minst byggherrene se fordelene, og ulempene, med denne modellen og tilpasse seg deretter.

Vi er ikke spesielt bekymret for at erfaringene som nå fremover høstes vil dempe interessen for bruk av totalentrepriser. Denne formen har så mange fordeler, om konkurransen legges opp riktig, at det vil komme mer i bruk. Alle er enige om dette – nå gjelder det bare å finne utviklingstempoet. Når Statens vegvesen selv sier at de håper på en andel totalentrepriser opp mot 15 prosent, er dette en god start.

Blant annet kan vi få flere spennende kontraktsformer fra det nye utbyggingsselskapet Nye Veier AS. Deres prosjektportefølje kan passe godt i en totalentreprisemodell. Etter sigende skal selskapet telle godt under 100 ansatte, og da vil denne typen kontraktsformer kunne vise seg avgjørende.