Midlertidig brukstillatelse for Øvre Åsenvei 5 i Sandefjord ble trukket tilbake i 2021. Siden har huset stått tomt.
Foto: Ingvill Hafver
Hus må rives: Ankesak mot Rambøll starter tirsdag
Huset i Sandefjord har alvorlige feil ved brann- og konstruksjonssikkerheten, og er ubeboelig. Huseieren mener at feilene er et resultat av Rambølls prosjektering, men tapte i tingretten. Tirsdag møtes partene igjen i Agder lagmannsrett.
Fakta
- Huset med fire leiligheter i Øvre Åsenvei 5 i Sandefjord er «brannfarlig og ubeboelig», ifølge en SINTEF-rapport fra 2020.
- Byggearbeidene begynte sommeren 2015. Først sent i oktober samme år forelå brannkonseptet. Da stod grunnmurssystemet allerede ferdig, og med levert og forskalet ribbedekke.
- Ifølge SINTEF-rapporten er store mengder brennbar isolasjon utilstrekkelig tildekket og brukt i kombinasjon med et bæresystem hvor bæreevnen er betydelig lavere enn påkrevd.
- Deler av bygget har en brannmotstandsklasse under R 30, mens kravet er R 60.
- Midlertidig brukstillatelse ble trukket tilbake i januar 2021, og huset står i dag tomt.
Ankesaken starter tirsdag 3. september. Rambøll krever at anken blir forkastet, mens huseier Rune Blaschek krever full erstatning for sitt økonomiske tap.
Saken som det nå er satt av ni dager til, er ikke den eneste som har versert i rettsapparatet knyttet til huset i Sandefjord.
Som Byggeindustrien tidligere har omtalt ble Kvartal 19 Arkitekter dømt til å betale 35 millioner kroner i erstatning, pluss saksomkostninger, til Rune Blaschek sammen med sitt forsikringsselskap Gjensidige i Agder lagmannsrett tidligere i sommer. Ankefristen utløper 16. september, og dommen er derfor ikke rettskraftig.
Overfor Kvartal 19 reklamerte Blaschek på grunnlag av manglende ansvarsbelegning, og lagmannsretten kom fram til at arkitektkontoret – som ansvarlig søker, fortsatt satt med det overordnede prosjekteringsansvaret siden ingen andre hadde påtatt seg det. Arkitektene ble dømt til å dekke store deler av Blascheks tap, og lagmannsretten vurderte at huset må rives og bygges på nytt igjen.
Rune Blaschek saksøkte imidlertid også Rambøll for deres rolle i prosjekteringen.
Rambøll foreslo utforming av bæresystem for plan to og tre i bygget på oppdrag fra Nordic Isoelementer, og de utførte lastnedregning for samme oppdragsgiver. For Bobygg, som senere gikk konkurs, utførte Rambøll statiske beregninger av bærende konstruksjoner i plan to og tre, og de utarbeidet et foreløpig brannkonsept. Dette kommer fram i Rambøll-advokatens sluttinnlegg til lagmannsretten.
Brannceller og utildekket isolasjon
Da saken mot Rambøll først ble behandlet i tingretten trakk Blascheks advokat fram at det er påvist prosjekteringsfeil ved både ribbedekkene, branncellebegrensende konstruksjoner og grunnmuren for huset i Øvre Åsenvei i Sandefjord.
- Grunnmuren og den underliggende etasjen har for lav brannmotstand.
- Ribbedekkene oppfyller ikke kravet til brannmotstand R60. Ribbedekkene ble brukt uten nødvendig godkjenning, og det ble brukt brennbar isolasjon i dem. Saksøker påpekte i retten hva som kan bli konsekvensene av dette. «Utildekket EPS-isolasjon representerer stor fare for farlig røykutvikling, spredning av brann, forhøyet brannenergi og kraftigere brann enn hva som er forutsatt i preaksepterte ytelser for bærende konstruksjoner», heter det i tingsrettsdommen.
- Kravet i brannkonseptet om E160 brannmotstand for alle byggets brannceller er ikke oppfylt, og EPS-isolasjonen ble ført «kontinuerlig forbi horisontale brannskiller uten bruk av brannstopp». Dermed vil ikke de branncellebegrensende konstruksjonene fylle sin funksjon slik det er forutsatt, påpekes det.
Tingretten frikjente Rambøll enstemmig, og pekte på at andre aktører hadde sviktet.
I etterkant byttet Rune Blaschek advokat, ifølge Sandefjords Blad. Han representeres nå av Per Gustav Lilleaasen, som er partner i Advokatfirmaet Føyen.
Brannkonsept i etterkant
Per Gustav Lilleaasen skriver i sitt sluttinnlegg til lagmannsretten at de alvorligste feilene ved bygget består i at det er benyttet et grunnmurssystem og ribbedekker som ikke oppfyller kravene som brannkonseptet stiller. I henhold til brannkonseptet skal brannmotstanden på bærende elementer være R60.
Lilleaasen argumenterer for at feilene er et resultat av Rambølls prosjektering. Han skriver også at Rambøll har bistått Nordic med å utvikle og få godkjent grunnmurssystemet og også ved utvikling av ribbedekkene, og at de derfor må ha vært kjent med egenskapene ved disse.
Rambøll tok på seg å utføre brannprosjektering samme dag som grunnmurssystemet skulle leveres, ifølge Lilleaasen, og da det foreløpige brannkonseptet var ferdig, var grunnmurssystemet allerede på plass. Ribbedekkene var også allerede bestilt, levert og under utførelse, skriver advokaten, og påpeker at det foreløpige brannkonseptet ikke tar hensyn til dette.
Rune Blascheks advokat mener at Rambøll må ha forstått at verken grunnmurssystemet eller ribbedekkene tilfredsstilte brannkravene de selv hadde oppstilt. Rambøll burde – ut fra det som allerede var utført og bestilt, ha sørget for at videre arbeid ble stanset, mener han.
Hvis dette hadde blitt gjort i 2015, ville ikke Blaschek ha lidd tap. Feilene ble ikke avdekket før i 2020.
Byggeindustrien har vært i kontakt med Per Gustav Lilleaasen med forespørsel om han ønsker å kommentere saken. Han svarer at de ikke ønsker å kommentere pågående saker.
Rambøll: Ikke ansvar, ikke årsakssammenheng
Da partene møttes i Vestfold tingrett i fjor, argumenterte Rambøll for at de ikke var ansvarlige for manglene ved bygget:
«Rambøll må frifinnes da det ikke foreligger ansvarsgrunnlag, ei heller årsakssammenheng», refereres det i tingrettsdommen.
Og videre: «Det bestrides ikke at bygget slik det fremstår er svært mangelfullt. Det bestrides imidlertid at Rambøll er ansvarlig for de anførte mangler».
Rambølls prosessfullmektig Steffen Kvisler skriver i sitt sluttinnlegg til lagmannsretten at Rambøll har utført sine oppdrag både for Nordic og Bobygg i tråd med det som var avtalt, og at manglene som er påberopt og som er knyttet til grunnmurssystemet, manglende tildekking av EPS-isolasjon eller branncellebegrensende konstruksjoner ikke er noe som kan gjøres gjeldende mot Rambøll.
Kvisler påpeker at Rambøll ikke hadde ansvar for å prosjektere grunnmurssystemet, og skriver at selskapet ikke hadde noen «plikt eller foranledning til å kontrollere prosjekteringen til andre aktører i prosjektet». Rambøll hadde heller ikke noe med valg av produkter å gjøre.
Kvisler sier til Byggeindustrien at han ikke ønsker å kommentere saken før den skal til hovedforhandling.