Ill. Dr Techn Olav Olsen

Betongnæringen spiller inn løsninger til oppdrettsnæringen

Utviklingen i oppdrettsnæringen har vært eventyrlig! I dag er næringen blant landets aller største eksportindustrier og har skapt store verdier og mange arbeidsplasser langs kysten vår – og i utlandet. Samtidig har den kraftige veksten gitt miljømessige utfordringer som blant annet er påpekt av Riksrevisjonen.

Innlegg av:

Jan Eldegard, Byggutengrenser
Roald Dahl jr, Roald Dahl Enterprises

Det er dagens åpne merdeteknologi som er årsaken til de utfordringene næringen står ovenfor i dag, og spesielt det siste halve året har det vært et betydelig fokus i media med informasjon om trippelresistent lus, et betydelig antall rømmingstilfeller samt biologiske utfordringer med store tapstall forbundet med fiskesykdommer.

I åpne merdeanlegg kjenner vi ingen troverdige metoder hvor dette kan løses – smitteorganismer glir uhindret ut og inn av merdene, og i all sykdomsforskning er det et anerkjent prinsipp at smittehastigheten øker med bestandsstørrelsen. Tidligere konkurransefortrinn som de frie vannstrømmer langs kysten er i ferd med å bli næringens største problem ved at lus, sykdommer og kloakkutslipp fra merdene ødelegger for bærekraftig utvikling. Høye lusenivåer og rømmingstall er en stor trussel mot laksesmolten på sin vandring ut mot havet, samtidig som en stor andel av sjøørreten som lever i fjordene og langs norskekysten dør av luseangrep. Dersom veksten og samfunnsbyggingen langs kysten skal fortsette, er det viktig at disse problemene løses raskt slik at oppdrettsnæringen kan vokse. Regjeringen har varslet strengere miljøkrav til denne næringen for at den skal kunne øke produksjonen langs kysten. Det er disse utfordringene bygg- og anleggsnæringen tar tak i gjennom et initiativ fra Byggutengrenser.

Denne næringen har betydelige ambisjoner om å vokse fremover, og det er i flere sammenhenger uttalt fra både politisk og fra næringshold at «Norge skal bli verdens ledende sjømatnasjon». Dette bidrar til at oppdrettsindustrien er viktig for vekst også i bygg- og anleggsektoren, som bygger produksjonsanlegg og annen infrastruktur langs kysten.

Betongnæringen sitter på gode løsninger som nå bearbeides og tilpasses for bruk i oppdrettsnæringen. Vi ser også at selskaper etablerer seg i utlandet med lukkede anlegg tett inn på sluttbruker, og produserer laks av høy kvalitet som er oppdrettet fram til slakt i lukkede og skjermede anlegg. Slik fisk vokser opp i strømsatte tanker og får mer ‘mosjon’ slik at fettprosent blir lavere og tekstur i fiskekjøttet bedre. Faren er at ordinær norsk laks kan på sikt bli oppfattet som «sekunda vare» med lavere priser og lavere lønnsomhet. I tillegg så må norsk oppdrettsindustri være teknologiledende for å møte nye markedsforhold.

Myndighetene fordelte nye grønne produksjonskonsesjoner for lakseoppdrett denne sommeren, og ved noen av disse tillatelsene ble det satt strengere krav til lusenivåer og rømming. I konseptene bak ti av de totalt 45 nye grønne konsesjonene presenterte flere av søkerne løsninger som i stor grad lukket produksjonen fra naturen rundt. Dette er de eneste løsningene som i tilstrekkelig grad kontrollerer lus, sykdomsorganismer og kloakkproblemer fra næringen. Robuste anlegg i betong løser de fleste av disse utfordringene, og vil i tillegg være en god løsning mot rømming av laks som genetisk ødelegger villaksen og det verdifulle elvefisket.

Utfordringene i oppdrettsnæringen

Lakselus er en parasitt som beiter på slimet, skinnet og blodet til laksen. Parasitten representerer oppdrettsnæringens største utfordring i dag, og den fungerer også som mekanisk vektor for spredning av sykdomsorgansimer både til villfisk og oppdrettslaks.

Sykdom hos laks påfører oppdrettsindustrien tap på flere milliarder kroner årlig, og ved dagens åpne merdteknologi har man ikke kontroll over den viktigste produksjonsfaktoren som er sjøvannet. Oppdrettsindustrien produserer i dag 1.3 millioner tonn med oppdrettslaks, der tapstallene i dag er på ca 20% i sjøfasen.

Laksefor er næringens største utgiftspost, der spillet av for representerer ca 7%. Med et forbruk av for på 1.6 millioner tonn, vil det være en betydelig gevinst ved å drifte i lukkede anlegg med en bedre utnyttelse av foret. De lukkede anlegg som produserer i dag, har et forbruk av for som er betydelig lavere enn åpne notmerder, og dette øker lønnsomheten i disse anleggene.

Kloakkutslipp fra oppdrettsanlegg utgjør i dag et volum tilsvarende i underkant av 20 millioner mennesker. Ett anlegg på 4 konsesjoner som produserer 3.120 tonn med fisk, har ifølge Miljødirektoratet et avløpsutslipp tilsvarende en by på 50.000 mennesker og dette går i dag rett ut i fjordsystemet.

Rømming av oppdrettslaks representerer et alvorlig problem for våre villaksstammer. Dagens oppdrettslaks har fjernet seg langt fra sin stamfar, og det er ikke ønskelig å få disse genene inn i stedegne unike villaksstammer. Norge har også påtatt seg klare internasjonale forpliktelser om å verne om villaksen, og slik rømming er en stor trussel mot våre unike villaksbestander.

Konflikter i forbindelse med etablering, utvidelse eller drift av eksisterende oppdrettsanlegg er et stadig økende problem langs kysten. Nær sagt samtlige av disse konfliktene har sin opprinnelse i dagens drift i åpne merder. Lukkes næringen vil konfliktene reduseres vesentlig, samtidig som den negative påvirkningen som oppdrettsindustrien står for ovenfor andre næringer vil være historie.

Lukket teknologi er et begrep som benyttes om et produksjonskonsept der vannet i merden/tanken holdes adskilt fra vannet i sjøen. Teknologien benyttes i dag for all smoltproduksjon opp til den er 100-150 gram basert på ferskvannsanlegg på land, men er til nå i liten grad benyttet i sjøfasen fram til slaktevekt på 4,5-6 kg.

Initiativet fra betongnæringen er ikke nytt og ideprosessen ble startet av Tekna/Norsk Betongforening og Byggeindustrien for noen år siden. Den gang var ikke problemene i oppdrettsnæringen så synlige som de er i dag, og vi var med det litt for tidlig ute. Interessen og erkjennelsen for slike robuste fullskalaanlegg er nå stigende i oppdrettsindustrien, der flere testanlegg for lukket teknologi i regi av ulike oppdrettsaktører er enten i drift, eller under etablering både her hjemme og i utlandet.

Byggutengrenser har etablert en teknologiklynge i betongnæringen som utvikler lukkede oppdrettsanlegg, og toget går fort for den som vil bli med på den spennende reisen. Deltakerne fra betongnæringen er så langt Dr Techn Olav Olsen, Norcem, Fishfarming Innovation, Roald Dahl Enterprise og Byggutengrenser. Målet er å u tvikle nye bærekraftige og lønnsomme produksjonskonsepter for lakseoppdrett basert på norsk betongteknologi koblet med moderne leverandørindustri og internasjonale erfaringer.

De nye anleggene er tette og samler opp kloakk og andre forurensninger fra merdene slik at dette ikke havner i sårbare fjordsystemer. Dette kloakkslammet kan utnyttes som brensel i industriprosesser som sementproduksjon, og med dette redusere bruk av fossil brensel.

Betongløsningene utvikles gjennom flere ulike konsepter. Store flytende integrerte konstruksjoner for anlegg som kan ligge værutsatt langs kysten. Man utvikler også anlegg til mindre værmessig eksponerte lokaliteter for plassering inne i fjordene der de gamle C-lokalitetene lå for noen år tilbake. Lukkede systemer gjør at man kan ta i bruk produksjonssteder som man for noen år siden flyttet bort fra på grunn av overbelastning i fjordsystemene som resulterte i miljøproblemer.

I tillegg til de flytende sjøanleggene blir det prosjektert prefabrikkerte betonganlegg for landbasert produksjon. Man vil da bruke erfaringer fra tilsvarende betonganlegg fra landbruket, skalere disse opp og tilpasse element-tankene til de spesielle produksjonsforholdene som gjelder for laks. Slike prefabrikkerte landanlegg for oppdrett er allerede i drift i våre naboland, og produksjonen er lønnsom med bakgrunn kostnadsbesparelser på bl.a avlusing, rømming samt reduserte fiskehelse- og miljøproblemer i forhold til dagens konvensjonelle anlegg.

Det er etablert god kontakt med store oppdrettsselskaper som allerede har flere anlegg langs kysten og som tester ut den nye lukkende teknologien. Dette er mindre pilotanlegg bygget i stål, kompositt eller duk. Ved større anlegg og fullskalaproduksjon kreves det imidlertid mer robuste anlegg med god lønnsomhet. Her ser betongnæringen store muligheter for å bidra til innovasjon og verdiskapning i en svært viktig industri langs kysten.

Politikerne uttrykker også sterke ønsker om at oppdrettsnæringen trenger teknologioverføring fra industri, bygg, anlegg og offshore for å løse utfordringene. Regjeringen jobber fram en Stortingsmelding for havbruk der nye muligheter og miljøkrav blir inkludert. Denne er varslet framlagt våren 2015 og vi tar initiativ til et seminar på Stortinget i høst med formål å skape oppmerksomhet rundt de løsninger som eksisterer og de verktøy som må på plass for å initiere en bærekraftig utvikling innen akvakultur- med betong.