Helga Synnøve Kjos–Hansen (Veidekke Entreprenør AS), Andreas Sjaastad (Veidekke Entreprenør AS) og Thea Vik Nordeide (NorBetong AS). Foto: Norsk BetongforeningSigurd Aslesen. Foto: Norsk Betongforening- Mange interessante innlegg, sier fra Liv Margrethe Bjerge (Norcem) (t.v.) og Kirsti Skogseth (Byggutengrenser). Foto: Norsk BetongforeningBoy-Arne Buyle, fra Universitetet i Tromsø, avd. Narvik. Foto: Norsk Betongforening- Betong er et fantastisk byggemateriale som er en forutsetning for fremtidens bygg og infrastruktur, sier Espen Kurås i FABEKO. Foto: Norsk Betongforening

Betongforeningen inviterte inn til seminar før årsmøtet

Norsk Betongforening samlet 70 ihuga betongentusiaster til seminar før årsmøte til foreningen torsdag 12. april. 

Årsmøteseminaret hadde fokus på både teknologi, miljø og hvordan betongens egenskaper kan gjøres bedre kjent. I tillegg hadde seminaret flere innlegg om synlige og fremtidsrettede betongkonstruksjoner.

I tillegg til betongbransjens egne fagressurser ble det holdt innlegg om Regjeringskvartalet.

Prosjektdirektør i Statsbygg Knut Jørgensen presentere hva som nå skal skje i Regjeringskvartalet. Etter en lang rekke utredninger er gjennomført i reguleringsplanen. Plan- og designkonkurransen ble gjennomført i 2017 med «Adapt» av Team URBIS som juryens valg som vinner. Dette forslaget blir nå i hovedtrekk videreført i skisseutkastet.

Til slutt i programmet var det satt av tid til en meningsutveksling om hvordan betongmiljøet kan få ut korrekte og balanserte fakta om betong.

Vetle Houg fra Byggutengrenser stilte opp på kort varsel da Arthur Buchardt ble forhindret å komme. Vetle Houg forklarte betongbransjens aktiviteter for å møte konkurrenter og politikeres argumenter for å bruke ulike produkter i Regjeringskvartalet. Han inviterte deretter sammen med Trine Dyrstad Pettersen fra Byggevareindustrien til en frisk diskusjon i salen. Mange deltagere fikk ytret sine synspunktet og forslag til hvordan bransjen kan arbeide for å sikre at betongløsninger blir bedre kjent.

De øvrige innledere i Årsmøteseminaret var:
Eivind Heimdal, styreleder i NB åpnet Årsmøteseminaret og fremhevet en svært positiv utvikling for foreningen med høy aktivitet både i YBN, lokale grupper, komiteer, nye publikasjoner og på kurs. Gratulerer med ny lokal medlemsgruppe i Tromsø som ble etablert i mars.

Andreas Sjåstad, leder av Yngres Betongnettverk (YBN) ga en kort presentasjon av gruppens aktiviteter som han framhevet er svært viktig for rekruttering til bransjen. Han sammenlignet YBN med HMS i byggebransjen- de er alltid til stede. YBN har etablert en ny lokalgruppe i Rogaland, de jobber nå for å få på plass tilsvarende grupper i Narvik, Bergen og Trondheim.

Boy-Arne Buyle, fra Universitetet i Tromsø, avd. Narvik ga deltagerne et innblikk i arena /klynge-søknaden «Betong og byggearbeid i arktisk klima» som har tilslutning fra en lang rekke bedrifter og organisasjoner. Utgangspunktet for klyngen var at det for noen år siden skulle bygges kraftlinjer på fjellet. På grunn av reinsdyr-flytting, måtte byggingen av betongfundamenter utføres om vinteren i svært skiftene vær. Dette er det eneste klyngeinitiativ for betong. Klyngen har mange prosjektinitiativer som vil gi nye muligheter for betong.

Morten Engen fra Multiconsult ga smakebiter fra en ny veileder for beskrivelse av lavvarmebetong som nærmer seg utgivelse. Bakgrunnen er et prosjekt fra 2015 som har fått bidrag fra NBs fondsmilder. Bruk av lavvarmebetong krever kunnskap om både material og konstruksjon. Flere beskrivelser fra RIB har vist seg å være mangelfulle. Målet er å beskrive og utnytte lavvarmebetong for å redusere både maksimaltemperatur og temperaturdifferanser i betongtverrsnittet for å oppnå rissfri og problemfri betong.

Sigurd Aslesen fra Veidekke forklarte målsetninger og effekt av involverende planlegging både i prosjektering og produksjon. Framdriftsplanlegging krever høy grad av involvering og Veidekke mottok Byggenæringens Innovasjonspris for dette arbeidet i 2015. Undersøkelse viser at direkte tid til produksjon på byggeplass i utgangspunktet kan ligge på kun 30 prosent av benyttet totaltid. Et svært viktig tiltak er ryddighet på byggeplassen.

Benedikte Tallhaug Wedset fra Brukdesign og Betongstudio har mottatt fondsmidler fra NB for å kartlegge hvordan man bør gjennomføre prosjekter med synlige betongoverflater og hvordan de mellommenneskelige prosessene bør håndteres for å få de praktiske tingene til å utvikle seg. Hun presenterte erfaringer fra fire ulike prosjekter. Hovedkonklusjonen er at man i de mellommenneskelige prosessene bør følge noen praktiske råd: Spør til du forstår og innrøm at du kan ha tatt feil. Et annet prosjekt har tatt for seg det som er fellestrekk for vellykkede støpte og slipte betonggulv. Det blir utviklet en veileder som samler erfaringen fra de gjennomførte prosjektene.

Lise Bathen, Statens vegvesen Vegdirektoratet presenterte Statens vegvesens nye prosesskode R762-2018, prosess 84 (Betong) og en egen rapport for forståelse og bruk av denne prosesskoden. Norconsult har på vegne av tunnel- og betongseksjonen og KraKK-prosjektet utviklet en rapport om Bærekraftige betongkonstruksjoner. Det arbeides med kriterier for hvordan forbedringer skal gi fordeler og målene følges opp i Håndbok R763 om tiltak for kutt i klimagassutslipp.

Halvor Winsnes, Multiconsult AS beskrev hvordan kortreist betong kan produseres på Svalbard og dette var et prosjekt som mottok fondsmidler fra NB i 2014. Tidligere var det alkalireaktive sandsteinsforekomster som var blitt benyttet og prosjektet har som mål å finne andre lokalt tilgjengelige og frostsikre tilslagsforekomster. Høy porøsitet i sandsteinen men fryseforsøk med ferskvann møter kravene til frostbestandighet men fryseforsøk med sjøvann møter ikke de samme kravene. All betong ble laget med Norcem Standardsement FA.

Eivind Selvig fra Civitas presenterte status for arbeidet med den nye standarden NS 3720 for klimagassberegninger for bygg. Komiteen har mottatt mange tilbakemeldinger i høringsrunden og forventer at standarden skal være ferdig i 2018. Mange ønsker en stram standard med få frihetsgrader men ut fra både faglige og politiske målsetninger er dette vanskelig. Rammeverket er standarder for bærekraftige byggverk NS-EN 15643 (vurdering av bygninger i et bærekraftperspektiv) og NS-EN 15978 (vurdering av bygningers miljøpåvirkning – beregningsmetode).

Kjell Skjeggerud fra Heidelberg Cement presenterte hva de ser for seg blir fremtidens sementer. Det er ulike veier til redusert CO2-avtrykk for betong. Karbonfangst er imidlertid en forutsetning for å nå nullvisjon for utslipp av CO2. I Europa forbrukes rundt 200 millioner tonn sement hvert år og 25 mill tonn flyveaske fra kullfyrte kraftverk er tilgjengelig i Europa i dag. Tilgjengeligheten av flyveaske vil gå ned som resultat av mindre bruk av kull som energikilde. Tilgjengelighet av slagg forventes å være på tilnærmet samme nivå som i dag basert på et stabilt forbruk av stål. Det er rike forekomster av kalkstein som kan benyttes i sementproduksjon. Kalsinert leire, vulkansk aske og andre typer aske er alternative bindemidler i betong.