Fra byggegropa i Sognsveien 72 skal det reise seg et 36.000 kvadratmeter stort bygg som skal huse Campus Ullevål. Foto: Aspelin Ramm.
Fra byggegropa i Sognsveien 72 skal det reise seg et 36.000 kvadratmeter stort bygg som skal huse Campus Ullevål.

NGI tester «energispunt» ved eget hovedkontor

Ved Campus Ullevål tester Norges Geotekniske Institutt (NGI) ut bruk av spunt som energilager.

Publisert Sist oppdatert

Campus Ullevål eies av Aspelin Ramm og NGI, og skal bli NGIs nye hovedkontor. NGI både prosjekterer grunnforhold og fundamentering i eget byggeprosjekt.

Under oppføringen av kontor- laboratoriebygget bruker NGI byggetomten til forskning og innovasjon ved å teste ut konseptet «energispunt».

Termisk energilager

Energispunt innebærer å benytte spunt, som brukes for å stabilisere byggegroper, som et termisk energilager. Dette gjør det mulig for bygningen å gjenvinne overskuddsenergien på et senere tidspunkt, skriver Aspelin Ramm i en pressemelding.

– Generelt legges det stor vekt på bærekraft i konstruksjon og byggeprosess av store kontorbygg, men det har vært relativt lite oppmerksomhet på bærekraft i fundamenteringen. Dette prosjektet er det første i Norge som planlegger bruk av energispunt. Målet er å sette standarden for fremtidige byggeprosjekter i landet, sier Sondre Gjengedal, prosjektrådgiver i miljø- og ingeniørgeologi ved NGI.

Stort potensial

– Dette prosjektet er det første i Norge som planlegger bruk av energispunt. Målet er å sette standarden for fremtidige byggeprosjekter i landet, sier Sondre Gjengedal, prosjektrådgiver i miljø- og ingeniørgeologi ved NGI. Foto: Aspelin Ramm.
– Dette prosjektet er det første i Norge som planlegger bruk av energispunt. Målet er å sette standarden for fremtidige byggeprosjekter i landet, sier Sondre Gjengedal, prosjektrådgiver i miljø- og ingeniørgeologi ved NGI.

Tomten til Campus Ullevål er plassert på et område med tykke løsmasser. Når byggeprosessen er ferdig får spunt en ny oppgave som varmelager, som utveksler termisk energi med jordmassene rundt bygningen. Energispunten vil brukes til å kjøle ned bygget om sommeren og varme det opp på kalde vinterdager. Dette vil bidra til å redusere effekttoppene i energisystemet, opplyser Aspelin Ramm i meldingen.

Campus Ullevål-prosjektet vurderer at spunten vil generere 150–250 MWh energiytelse for både varme og kjøling per år, og man forventer en termisk effektytelse på 25–75 kW, ifølge utbygger.

– Løsningen dekker kun deler av byggets energibehov, men vil hjelpe spesielt med å redusere belastningen på strømnettet eller fjernvarmenettet i perioder med høyt effektbehov, sier Gjengedal.

Bærekraft i praksis

Lars Andresen, administrerende direktør i NGI, sier målet er å være en modell for fremtidige byggeprosjekter i Norge.

– Campus Ullevål setter en inspirerende standard for hvordan bygg kan bli både funksjonelle og miljøvennlige. Energispunt er ikke bare en teoretisk idé. På Campus Ullevål settes tiltakene for bærekraft ut i livet, sier han.

Administrerende direktør Lars Andresen i NGI. Foto: Aspelin Ramm.
Administrerende direktør Lars Andresen i NGI.
Powered by Labrador CMS