Regjeringen kunngjorde fredag at ordningen med lønnsstøtte forlenges til 30. juni. Målet er at bedrifter skal kunne hente tilbake langtidspermitterte ansatte
– Det viktigste vi kan gjøre for å redusere de langsiktige konsekvensene av pandemien, er å sørge for at folk kommer raskt tilbake i jobb, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da han la fram forslaget fredag.
Bedrifter som har mistet omsetning, skal kunne få en månedlig støtte på opptil 25.000 kroner per ansatt. Slik skal bedriften kunne forberede seg på den dagen aktiviteten tar seg opp, eller gi ansatte kompetansepåfyll.
LO: En løsning med flere svakheter
Det var Stortinget som i januar ba regjeringen komme tilbake med en ny og forbedret modell for lønnsstøtte etter at høstens ordning løp ut. Den nye ordningen er utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen understreker at det er bra at et nytt forslag er kommet på plass, men han mener innretningen som er valgt, har en rekke svakheter.
LO er bekymret for misbruk ved at bedrifter kan permittere eller si opp andre ansatte mens den mottar støtte.
– Det mener vi det må være forbud mot. Ønsker man å si opp eller permittere andre ansatte, må man si fra seg lønnsstøtten, sier Gabrielsen.
Krever utbytte-stopp
Dette er en bekymring og et krav Arbeiderpartiet deler.
– Høyreregjeringen slår beina under egen ordning ved å ikke forhindre selskap som får støtte i å permittere andre ansatte. Nye permitteringer og oppsigelser bør bety at støtten opphører, sier finanspolitisk talsperson Eigil Knutsen.
Spørsmålet om utbytte til eiere blir nok en gang møtt med skarp kritikk fra Arbeiderpartiet og SV.
– Vi må for all del unngå at denne ordningen blir nok en melkeku for landets aller rikeste bedriftseiere. Her må det stilles tydelige krav til mottakerne, altså null utbytte, bonus eller økte lederlønninger som krav for å motta støtte. Og vi må se på muligheten for å sette et makstak per bedrift, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.
Åpen løsning
Regjeringen regner med å bruke 900 millioner kroner på støtteordningen. Anslagene om hvor mange som vil benytte seg av den, er noe usikre, men Sanner sier han legger til grunn er at det vil dreie seg om 40.000 månedsverk.
Det er Skatteetaten som skal administrere lønnsstøtten. En del av midlene går til å opprette tekniske løsninger, intern veiledning og etterkontroll. Det siste punktet understreker Sanner tydelig, og han er opptatt av at tilskudd medfører åpenhet.
– Vi er sterkt opptatt av at ordningen ikke skal misbrukes, sier han. Det vil derfor bli et åpent system hvor hvem som helst kan sjekke hva de ulike bedriftene får i støtte.
Kan re-permittere
NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det er lite som tyder på at det er en stor risiko for at bedrifter oppfører seg i strid med intensjonen i tilskuddsordningen.
– Vi har sett veldig lite juks og fanteri så langt, sier han til NTB.
Han mener den nye modellen er mer fleksibel siden den åpner for at ansatte på lønnsstøtte kan re-permitteres uten at opptjent eller fremtidig støtte går tapt hvis det kommer nye lokale nedstengninger.
– Ordningen fra i fjor ble ikke brukt i stor nok grad fordi den manglet denne fleksibiliteten, sier han.
Usikker på sluttstrek
Hovedorganisasjonen Virke er i hovedsak positiv til ordningen, men er noe bekymret for at varigheten er for kort. I tillegg peker de på at bedriftene har ti dagers lønnsplikt ved hver ny permitteringsperiode, og mener det bør utløse kompenserende tiltak.
Regjeringen vil også støtte opp om kompetanseheving i bedriftene gjennom å bevilge ytterligere 100 millioner kroner til den søknadsbaserte ordningen for bedriftsintern opplæring, som forvaltes av fylkeskommunene.