De siste årene har det vært flere nyhetsoppslag om «norgesrekord i veibygging». Et samfunn i utvikling stiller stadig høyere krav til rask ferdigstillelse. Som samfunn tjener vi på dette, ettersom vi får bygget mer og raskere. Arbeidstilsynet frykter likevel at fokuset på rekorder og stadig raskere utbygging kan medføre at arbeidstid og arbeidstakernes helse havner i skyggen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2019 var totalt 2664 rapporterte arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen i Norge. Dette utgjør i gjennomsnitt over 200 skader og ulykker i måneden.

Dødsfall og alvorlige arbeidsulykker skal meldes til Arbeidstilsynet. I 2019 mottok vi 574 meldinger om arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen, og det ble rapportert at ni personer mistet livet. Bygg- og anleggsbransjen er den landbaserte bransjen med flest dødsfall. Av alle arbeidsrelaterte dødsulykker i fjor, fant rundt en tredjedel sted i denne bransjen.

Uforsvarlige arbeidstidsordninger er det temaet vi i Arbeidstilsynet mottar flest tips om. I 2019 handlet en femtedel av alle tips om forhold tilknyttet nettopp arbeidstid. Når en arbeidsulykke først skjer, kan det imidlertid være vanskelig å dokumentere at det er en sammenheng mellom ulykken og at arbeidstaker har hatt uforsvarlig arbeidstid.

Forskning viser derimot at lange arbeidsdager og arbeidsuker øker risikoen for ulykker i betydelig grad. Videre kan lang arbeidstid også øke faren for at arbeidstakerne utvikler en rekke helseplager over tid.

Vi vet at det forekommer lange arbeidsdager og -uker i bygg- og anleggsbransjen, spesielt ved arbeidstopper opp mot tidsfrister. Både byggherrer og den enkelte arbeidsgiver plikter imidlertid å sikre at arbeidstakerne har forsvarlig arbeidstid.

Store vei- og utbyggingsprosjekter krever nøye koordinering av arbeidsoperasjonene. For å sikre tilstrekkelig fremgang blir arbeidet derfor ofte organisert i skift, hvor arbeidstakerne jobber lengre dager og uker i en periode, mot å avspasere den opparbeidede tiden i etterkant. Virksomheter begrunner gjerne slike arbeidstidsordninger med at det vil være sikrere å tilpasse arbeidstiden til de andre aktørenes oppgaver og timeplaner, og at arbeidstakerne vil få personlige fordeler i form av lengre sammenhengende friperioder.

En lang friperiode vil likevel være en mager trøst for en arbeidstaker som skader seg for livet fordi vedkommende var sliten og uoppmerksom etter en lang arbeidsdag eller arbeidsuke.

For nettopp å redusere risikoen for denne typen ulykker, og også risikoen for mer langsiktige helseplager, pleier ikke Arbeidstilsynet å godta ordninger hvor arbeidstakerne arbeider mer enn 10,5 timer per dag eller mer enn 60 timer i uken. Det hender likevel at vi får søknader om arbeidstid opp mot 13 timer per dag og over 70 timer i uken. Det er et tankekors at denne typen søknader, som ofte er begrunnet i velferds- og sikkerhetshensyn, både kan bidra til å øke ulykkesrisikoen der og da, og sette arbeidstakerne i fare for å utvikle helseplager over tid.

Arbeidstilsynet frykter at fokuset på rekorder og rask utbygging vil føre til at forsvarlig arbeidstid blir nedprioritert, og at kravet om forsvarlige arbeidstidsordninger derfor ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Veibygging er noe som kommer hele samfunnet til gode. Rask byggetid er lønnsomt, men

hensynet til økonomi og raske resultat bør ikke prioriteres høyere enn hensynet til forsvarlige arbeidstidsordninger.

Forsvarlig arbeidstid vil bidra til at flere kan stå i arbeid gjennom hele yrkeslivet. For bransjen, arbeidstakerne og samfunnets skyld er det derfor viktig at all arbeidskraft blir ivaretatt. Vi har ingen arbeidstakere å miste. Arbeidstilsynet håper derfor at vi vil se flere forsvarlige norgesrekorder i utbygging i fremtiden.