Møbler fra et NAV-kontor skulle til dynga. I stedet fikk de nytt liv på en skole i Stange etter at Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand tok på seg oppussingsjobben. Foto: Patrick Da Silva Sæther/NRK

Senterparti-lederen og NRK-profilen pusset opp NAV-møbler: - Millioner å spare på gjenbruk i det offentlige

Tonnevis av kontormøbler fra offentlige bygg kastes hver eneste uke. – Det er millioner å spare på gjenbruk, sier programleder for «Sløsesjokket», Christian Strand.

I NRK-serien «Sløsesjokket» tar programleder Christian Strand med seg kjente folk og viser dem konsekvensene av nordmenns enorme forbruk. Serien har slått an blant engasjerte tv-seere og premiereprogrammet med el-biler er nå sett av nesten en million nordmenn.

– Vi kaster tonnevis med helt brukelige el-biler, klær, kontormøbler, elektronikk og sportsutstyr, sier Christian Strand til Byggeindustrien.

Pusser opp møbler med Sp-lederen

I onsdagens episode handler det om bruk og kast av kontormøbler fra offentlige bygg. Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er med som gjest når brukte møbler fra et NAV-kontor i Oslo får nytt liv på en barneskole i Sp-lederens hjemkommune, Stange.

– Det er ganske forstemmende å se at dyre og fullt brukandes ting blir kastet, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Anslagene for hvor store møbelmengder det offentlige kaster, vil NRK vente med å fortelle til programmet er på lufta. Men Strand avslører likevel noen tall som illustrerer størrelsen på problemet.

– Det blir anslått at det hver uke kjøres bort 200 flyttelass, eller 40 lastebiler, med møbler fra offentlige kontorer som kastes fordi arbeidsplassene flyttes, sier Christian Strand.

NRKs Christian Strand og Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet. – Jeg tror folk vil få et nytt syn på det å kaste fullt brukbare møbler etter å ha sett programmet, sier Christian Strand. Foto: Patrick Da Silva Sæther/NRK

Innsparingspotensialet er med andre ord stort. Strand viser til at Asker kommune sparte over 16 millioner kroner på å bruke kontormøbler om igjen da kommunene Røyken, Hurum og Asker slo seg sammen og mange medarbeidere måtte flytte på seg.

– Opprinnelig var innsparingen på 11 millioner kroner, men det har steget til 16. Det viser at det offentlige kan spare store penger. Dette er penger som i stedet kan brukes til andre nyttige formål, som for eksempel å pusse opp skolebygg som forfaller, sier Christian Strand.

Skolebibliotek

Og nettopp oppussing av en gammel skole får en sentral rolle når ombruk av kontormøbler er tema i «Sløsesjokket».

– Vi tok mange av de gamle møblene som NAV kastet, lempet dem opp på pick-upen til Trygve, og kjørte dem til gården hans i Stange. Der pusset vi opp møblene. Deretter fraktet vi dem til skolen han selv gikk på, og der barna hans går i dag, og fikk gitt skolebiblioteket et skikkelig løft, sier Strand.

– Og dere fikset alle møblene uten hjelp?

– Ja, det er jeg, Trygve og lederen av finanskomiteen på Stortinget, Mudassar Kapur fra Høyre, som gjør jobben. I tillegg har vi fått hjelp av startup-selskapet Gogood som jobber med ombruk av møbler, sier han.

Slik ser skolebiblioteket i Stange etter at det fikk inn oppsussede møbler som i utgangspunktet skulle kastes. Foto: Patrick Da Silva Sæther/NRK

Vedum: Det kastes altfor mye

Senterparti-lederen Trygve Slagsvold Vedum har selv opplevd bruk og kast-holdningen på nært hold på sin arbeidsplass, Stortinget. Da ett av armlenene på kontorstolen hans ble ødelagt, ba han om å få det reparert.

– Det var ikke så mye feil med armlenet og det kunne fint latt seg fikse. Men i stedet fikk jeg en helt ny stol, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Han mener eksempelet er et bilde på at det kastes altfor mye fullt brukbare møbler i det offentlige.

– En ting er hva privatpersoner gjør med sine møbler og penger, men dette handler om skattepengene til folk. Dersom man kan spare både miljø og noen 100 millioner av fellesskapets midler gjennom å bruke møbler noen år lenger, så vil det være svært positivt. Kanskje kan det også bidra til å skape nye arbeidsplasser, sier Vedum.

– Hvorfor har det blitt slik?

– Det har kanskje blitt laget noen strenge regler i det godes navn. Det kan derfor være nødvendig å se på regelverket for hvordan vi kan gjøre ombruk og avhending i det offentlige enklere, sier Vedum.