Denne artikkelen er hentet fra Byggeindustirne nummer 18 - 2020.
E18 Vestkorridoren, Ny E16 fra Bjørum til Skaret, Ringeriksbanen, Fornebubanen, ny vanntunnel fra Tyrifjorden gjennom Bærum til Oslo og et nytt vannanlegg på Kattås. Disse seks anleggsprosjektene vil prege Bærum kommunes trafikkbilde og fremkommelighet i årevis, både for innbyggerne og for avvikling av gjennomgangstrafikken ut og inn av Oslo.
De vil også i løpet av noen år resultere i et bruttouttak på 25 millioner kubikkmeter masse. Av disse vil cirka ti millioner kubikkmeter gå direkte inn i prosjektene igjen. Det betyr at kommunen må skaffe nye bruksområder for rundt 14-15 millioner kubikkmeter overskuddsmasse.
Kommunen har tidligere hatt suksess med å bruke masser fra nye E16 til å utvide Sandvika Fjordpark på Kadettangen med hele 17 mål.
Skal ta sjøfronten tilbake
Et forslag som så langt ikke er vedtatt, og som Fylkesmannen har sagt nei til, er å bruke noe av massene fra Fornebubanen til en ny friluftsøy nedenfor Telenorbygget på Fornebu.
Et annet forslag, som det er langt større gehør for, er en etappevis utfylling med masser fra E18 og Fornebubanen i sjøen ved Lakseberget i Sandvika.
– Det er delvis fordi vi mangler arealer i Sandvika, men også fordi vi ønsker å bygge på trafikknutepunktene. Det er det anledning til nå som E18 planlegges lagt i tunnel under byen. Da åpner sjøfronten seg og vi foreslår både fjordpark, kyststi og boliger lagt her, sier kommunaldirektør samfunn, Arthur Wøhni i Bærum kommune til Byggeindustrien.
Utbyggingen av den nye E18 Vestkorridoren, som strekker seg fra Lysaker og avsluttes vest for Asker sentrum, vil også frigi større arealer til friluftsområder og byutvikling. Opptil 3,6 kilometer av den nye veien skal gå i tunnel.
– Den største enkeltfaktoren for å ta idyllen tilbake til Sandvika, er at den eksisterende motorveibrua fjernes. Da E18 ble anlagt langs sjøfronten, skilte den byen fra sjøen. Fjernes den kan Sandvika møte fjorden igjen, slik at vi faktisk kan gjenoppstå som Sandvika. Sjøfronten skal vi ta tilbake, sier Wøhni.
Overskudd fra Fornebubanen skaper hodebry
Lokalavisa Budstikka har tidligere skrevet at kommunen er i manko på steder der det kan tas imot 1,2 millioner kubikkmeter steinmasse fra Fornebubanen. Kommunaldirektør Wøhni regner imidlertid ikke med at Bærum kommune må betale utbyggerne for mottatte masser som eventuelt skal fylles i sjøen utenfor Sandvika eller benyttes andre steder.
– Vi legger opp til at vi får betalt for å ta imot sprengstein eller masser. Det er en stor besparelse for oss også, men det blir å regne som et bidrag til å etablere tomta. Det dekker ikke full opparbeidelse av området, presiserer Wøhni, som legger til at det nå jobbes med å etablere enda flere steder, som kan benyttes som deponi eller til mellomlagring.
Utnyttelse av overskuddsmasser
En viktig aktør i dette arbeidet – der Bærum kommune har regien – er Bærum Ressursbank. Det er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet entreprenører, grunneiere, utbyggere og forskningsmiljøer for å sørge for bærekraftig utnyttelse av overskuddsmassene fra infrastrukturprosjekter i Bærum.
– I prinsippet ønsker vi ikke å deponere, men heller nyttiggjøre mest mulig av den steinen som kommer ut av prosjektene. Det er mye som ikke kan gjenbrukes direkte, og som må foredles på ulike måter. Derfor må vi ha et betydelig mellomlager, pluss at vi har en del stein av middels til dårlig stein som kan brukes til nyttiggjøringsprosjekter. Utfylling-
en på Kadettangen viser at det kan brukes på en god måte, sier Tore Gulli, prosjektdirektør i Bærum ressursbank til Byggeindustrien.
Ut ifra et miljøperspektiv er det er det nå avgjørende å finne områder og anvendelsessteder i forholdsvis kort avstand – helst innenfor kommunegrensene.
– Det er viktig for oss at vi kan bruke noe på et område ved Avtjerna til masseforvaltning og foredling av masser. Stein og masser er en ressursbank vi kan benytte oss av i flere år fremover. Det blir jo ikke slutt på anleggsprosjektene, det kommer stadig nye infrastrukturprosjekter som må bygges ut, understreker «banksjef» Gulli.
– Egen ressursbank, det er ikke mange kommuner som har opprettet det?
– Nei, vi er vel de eneste. Det handler om sirkulærøkonomi, nye forretningsmodeller, ressursforvaltning, minimalisering av innbyggerbelastningen og nye byggemetoder. Alt for å finne ut hvordan det kan komme kommunen til gode.
Men miljøbelastningen på transportdelen av masseforflytningen de neste ti årene kan bli formidabel, noe Gulli setter i perspektiv ved å omgjøre 25 kubikkmeter masse om til lastebillass.
– Det blir en million og 35 tusen lastebillass som skal håndteres gjennom Bærum de neste årene i de seks prosjektene, opplyser Gulli.