NTP skal strupes - hvor store blir kuttene?

I inneværende Nasjonal transportplan (NTP) ble det lagt opp til å bruke 1.100 milliarder kroner i perioden 2018 til 2029. Dette var et ekstremt høyt tall, men virker mer og mer som et luftslott - og allerede nå varsler samferdselsministeren at det vil kuttes relativt kraftig i den nye transportplanen som er under utarbeidelse.

Det er ikke tvil om at vi har hatt et taktskifte innen utbyggingen av infrastrukturen i Norge de senere årene. Aldri tidligere har vi sett en slik aktivitet og utbygging av både vei og bane. Dette har gitt anleggsbransjen mange store og spennende prosjekter å jobbe med, og innen en rekke områder nye og bedre transportmuligheter. Vi har i stor grad virkelig bygget landet.

Det var i 2017 NTP for perioden 2018 – 2029 ble lagt frem. Her ble investeringstakten skrudd enda et par hakk opp, til svimlende 1.100 milliarder koner og dermed langt høyere enn tidligere. Det var også stor politisk enighet om dette, og anleggsbransjen jublet. Det er ikke rart, dette ville gi uendelig mange spennende oppgaver til bransjen.

Spørsmålet er om disse planene i utgangspunktet var reelle, eller var dette et politisk luftslott heiet frem av fagetatene og et offensivt næringsliv. Statsråd Hareide svarer egentlig ganske greit på dette selv i nyheten som nå kommer frem rundt kuttene i den nye planen. Han skriver i et innlegg i Aftenposten torsdag at: «Vi bygger nå ut de største samferdselsprosjektene i nyere norsk historie. Det stiller store krav til hvordan vi forvalter fellesskapets midler. Ikke alt som ligger i dagens svært ambisiøse transportplan, vil være mulig å gjennomføre som ønsket. Mange vil bli skuffet over at enkelte prosjekter ikke blir realisert slik det er forventet». I et intervju med Aftenposten sier han også at en rekke utbygginger som har hatt «sikker plass» i den landsomfattende planen for veier, jernbane, flyplasser og havner, forsvinner ut. Eller de blir utsatt på ubestemt tid. Han sier også at NTP i dag er en urealistisk plan og at han rett og slett ikke kan forholde seg til planen slik den ligger der i dag.

Det er selvsagt ikke noe nytt alt ikke alle prosjekter blir fulgt opp i NTP. Dette er tross alt en plan, og ikke en fasit for hvordan det blir. Alle prosjekter må følges opp med løpende bevilgninger, og det er ikke gitt at så skjer. Prosjekter kan skyves frem i tid, de blir langt dyrere enn først planlagt, eller rett og slett må virke på grunn av andre politiske prioriteringer. Man har likevel i den senere tid klart å følgene planene ganske bra, men i den siste planperioden har vi sett en rekke prosjekter blitt skjøvet frem i tid. Dette har vi sett i veisektoren, men kanskje aller mest innen banesektoren. En rekke jernbautbygginger har man tydeligvis ikke hatt god nok kunnskap rundt eller kontroll på, for kostnadsøkningene har vært enorme. Dette får konsekvenser. Prosjekter er utsatt – kanskje også permanent.

Nå får dette også en større konsekvens i neste NTP. Allerede nå varsles det om at planen vil kuttes, og omfanget vi fikk i nåværende plan vil barberes kraftig ned. Forslaget til ny plan skal legges frem til våren, og mange er nok spente på hvilken mottakelse dette vil få både i næringslivet – men aller mest i det politiske miljøet, som skal avgjøre skjebnen til den neste transportplanen.

Det skal også legges opp til en ny måte å arbeide med NTP på, og da spesielt inn mot siste del av planperioden. Det foreslås nå å jobbe med en såkalt porteføljestyring, som blant annet betyr at konkrete prosjekter ikke tas inn i andre halvdel av planperiode. Her skal man heller beskrive hvilke utfordringer man vil løse og sette av ressurser til, men ikke binde seg til prosjekter som kan gå ut på dato. Det foreslås også legge opp til at fagetatene skal jobbe sammen om å finne de beste løsningene til en forutsigbar kostnad.

Det skal bli meget spennende å se hvordan den virkelige utviklingen rundt arbeidet med neste NTP skal bli. Hvor skal man kutte, og hvor store blir kuttene? Vi har selvsagt full forståelse for at man må bruke pengene på riktig måte, og uansett koronapandemi eller ikke – vi kan ikke bare ukritisk hive ut penger i det som selvsagt kan være gode prosjekter. Dette er fellesskapets penger.

Samtidig er det meget viktig at vi ikke sparer oss til fant. En godt utbygd infrastruktur er helt avgjørende for å holde samfunnet i gang, og ikke minst utvikle oss for fremtiden. Vi trenger gode kommunikasjonsmidler for å kunne bevege oss slik vi bør og skal - og ikke minst er dette avgjørende for utviklingen av et bærekraftig næringsliv. Dette er også helt avgjørende for utviklingen av våre byer og regioner, som er befinner seg i stor endring. Skal vi nå våre miljømål er også en god og riktig utbygging av infrastrukturen helt avgjørende, både på kort og noe lengre sikt. Ikke minst er en god baneutvikling helt avgjørende for å skape et godt transportnett rundt om i landet, og da i særdeleshet i hovedstaden. Å bygge ut landet handler i stor grad om verdiskapning, og derfor er det selvsagt også viktig å fokusere på hva utbyggingen totalt sett gir tilbake – og ikke bare hva det koster.