Administrerende direktør Jon Sandnes i BNL. Foto: BNL/Moment studio

Kommentar: Skal vi få ned klimagassutslippene i byggenæringen må vi se på tiltak som treffer bredden

Skal vi få ned klimagassutslippene må vi ta et større ansvar i byggenæringen, offentlig innkjøpsmakt må benyttes, og vi må sørge for at egenskapene til materialer som benyttes i kan spores digitalt. Og kanskje det viktigste nå er å få på plass tiltak som treffer bredden, skriver BNL-sjef Jon Sandnes i en kommentar.

BNL er invitert til å delta i en debatt om den glemte klimakjempen, bygg- og anleggssektoren, under Grønn digital Arendalsuke. BNLs rapport, utarbeidet av Asplan Viak, viser at det utgir omkring 15 prosent av de årlige norske klimagassutslippene. Men til tross for at det er utviklet gode løsninger og teknologi, hvorfor står byggenæringen fortsatt for store klimautslipp? Og hvorfor gjøres det ikke mer?

Åpenbart må vi i enda større grad forlenge levetiden på bygg og anlegg, elektrifisere mer av selve bygge- og anleggsaktiviteten og transporten, bygge med miljø- og klimavennlige materialer og minimere avfallet ved bygging. Samtidig ligger det største potensialet i energieffektivisering – og også i eksisterende bygningsmasse.

Energieffektivisering går hånd i hanske med forlenget levetid på bygg. En storstilt rehabilitering av eksisterende bygg vil både frigi ren energi til erstatning for fossil energi i industri og transport, samtidig som byggene blir mer sirkulære og tilpasset dagens brukerbehov.

Allerede i dag er det mange gode forbildeprosjekter i byggenæringen som viser at det er mulig å kutte utslippene i vår sektor. Og det er bra. Det er viktig at noen går foran og viser vei. Vi må ha som ambisjon at byggene som bygges nå skal har lengre varighet og ha digital informasjon om produktegenskaper slik at senere generasjoner vet hva de inneholder og hvordan de er bygget. Det vil legge til rette for mer sirkulær økonomi /ombruk fremover. Vi kan ikke være fornøyd med bygg som starter omfattende rehabilitering etter bare noen får år. Her må også bevisstheten og kompetansen økes betraktelig for alle i verdikjeden

Samtidig trenger vi drahjelp både gjennom krav og regelverk som bidrar til økonomisk, miljø og sosial bærekraft. Skal vi få fart på arbeidet med å få ned utslippene så må vi innføre tiltak som treffer bredden av næringen og byggeierne. Da må det stilles krav. Bare regelverket kan sørge for at alle oppfyller minstekrav. Det vil treffe bredden. I tillegg vil innkjøpskrav fra det offentlige og større private byggherrer kunne bidra mye.

Som jeg ofte har sagt og skrevet tidligere så er dette næringens vesen: Produksjonen i byggenæringen er i stor grad et resultat av at en bedrift har vunnet et anbud eller en forespørsel fra offentlige eller private bestillere. Da er det avgjørende hvordan innkjøpskompetansen og innkjøpsmakten anvendes for å oppnå ønskede resultater. I det private markedet og særdeles i rehabiliteringsmarkedet er situasjonen ikke preget av tydelige forespørsler. Her må det det offentlige bidra med regelverk og insentiver.

Vi trenger derfor et Enova som har virkemidler som treffer den vanlige huseieren med normal lommebok. Politikerne må endre Enovas mandat dersom vi skal få med bredden. Et eksempel er at det ikke er mulig å få støtte til skrittvis forbedring av en bolig; man må rehabilitere hele boligen. Dette koster fort 1 mill kr. Det blir ikke breddetiltak av slike insentiver, og heller ikke vesentlig energisparing.