Guro Forseth og Johannes Meyer-Myklestad

Innlegg: Hvordan en prosjekteringsfeil kunne vært unngått

Advokatene Johannes Meyer-Myklestad og Guro Forseth i Advokatfirmaet Selmer tar i dette innlegget en gjennomgang av Asker og Bærum tingretts dom i Sørengasaken.

Innlegg av:

Advokat/partner Johannes Meyer-Myklestad
Advokatfullmektig Guro Forseth
Advokatfirmaet Selmer

Asker og Bærum tingrett avsa i februar i år en dom i sak 19-099190TVI-AHER/1 som omhandler feil i prosjektering, og etterfølgende krav om erstatning. Saken gjaldt leiligheter i et nybygg på Sørenga hvor soverommene holdt 30 grader om sommeren.

Saken reiser interessante spørsmål om rådgivers ytelse og grensesnittet mellom rådgivers prosjektering på den ene siden mot detaljering i entreprenørens utførelse på den andre siden. I prosjektet skulle også en BIM-modell brukes til å illustrere utførelsen, og saken omhandlet dermed bruken av BIM, uten at det ble et sentralt tema for retten hvordan dette skulle skje i praksis.

Vi mener dommen gir grunnlag for læring, og har derfor kort oppsummert saken og rettens avgjørelse, samt laget noen tips til hva som er viktig å tenke på når man inngår en kontrakt for et prosjekt hvor BIM skal ha en sentral rolle. Gjennom enkle forebyggende grep, kan denne typen konflikter unngås i fremtiden.

Sakens bakgrunn
Saken gjaldt oppføring av et leilighetsbygg på Sørenga i Oslo, hvor det senere oppstod spørsmål om detaljprosjekterende for rørene kunne holdes erstatningsansvarlig for det tap den tekniske totalentreprenøren led som følge av at fem leiligheter i leilighetsprosjektet var for varme. Saken ble begrenset til å gjelde ansvarsspørsmålet, som vi her vil se nærmere på, og om det var reklamert rettidig.

Tvistegjenstanden
Tvisten handlet om hvorvidt prosjekterende skulle ha angitt tydeligere at rør til radiatorer i leilighetene skulle varmeisoleres. Rørene ble lagt uisolert i betongstøpen til gulvet i leilighetene. Det medførte at rørene avga varme til betongen, som magasinerte varmen og gjorde temperaturen i leilighetene for høy.

Prosjekterende utarbeidet arbeidstegninger for rørene. Tegningene inneholdt ikke detaljering av rørføring fra fordelerskapene til radiatorene. På fremlagte tegninger ble det blant annet skrevet at «[v]armerør fra radiatorer til fordelerskap støpes i påstøpen». På tegningene var det imidlertid også inntatt følgende kommentar:

"Isolasjon av rør og kanaler, bortsett fra brannisolering kommer kun frem i modell og vises ikke på plantegning. Alle varmerør skal isoleres iht. NS 12828. KV og OV rør isoleres for å unngå kondensering. Tabell sendes ut ved behov

Det forutsettes at modell (Solibri) benyttes aktivt for å forstå tegninger."

Det fremgår av dommen at partene var uenige om hva BIM-modellen viste og hvordan den skulle brukes i prosjektet. Vi ser heller ikke noen dyptgående vurdering av BIM-modellens rolle i rettens avgjørelse. Generelt er det viktig at partene blir enige om hvilken rolle modellen skal ha der utførelsen skal bero helt eller delvis på modellen. Hadde dette vært tydelig avklart, kunne det blitt et vektig moment for rettens vurderinger i saken.

Rettens avgjørelse
Retten la til grunn at varmeproblemene i hovedsak skyldtes uisolerte rør, og at årsaken var mangelfull prosjektering fra prosjekterende som både utarbeidet arbeidstegninger og la informasjon inn i BIM-modellen. Den enkelte rørlegger skulle hente sin informasjon fra arbeidstegningene og BIM-modellen.

Arbeidsgrunnlaget var først og fremst tegningene, men her var ikke rørene fra fordelerskapene til radiatorene tegnet inn. I BIM-modellen var rørene fra varmesentralen i kjelleren til fordelerskapene vist som isolerte. Det var ikke rørene mellom fordelerskapene og radiatorene. Modellen var imidlertid ikke utviklet nok til at den kunne bygges etter, uten at det fremgår hvilken modenhetsindeks modellen hadde. Til tross for dette ga BIM-modellen hvert fall noe informasjon om hvor rørene skulle trekkes samt rørkvalitet og -isolasjon.

Totalentreprenør anførte at prosjekterende skulle ha påført enten tegningene, modellen eller en tilhørende beskrivelse en tydelig kommentar som ga angivelse av hvilke rør som skulle isoleres, i hvilken dimensjon og av hvilken type. Prosjekteringsselskapet på sin side viste til at det fremgikk av alle tegninger at alle varmerør skulle isoleres i henhold til NS 12828, at det samme fremgikk av teknisk beskrivelse, Tek 10 og av beskrivelsen fra teknisk konsulent, og at feilen dermed var en utførelsesfeil.

Retten kom til at det ikke var klart om den tekniske beskrivelsen var kjent for alle partene i prosjektet og at det uansett ikke kunne forventes at den enkelte rørlegger var kjent med den. Når det gjaldt anførselen om at Tek 10 klart krevde at varmerør skal isoleres for å forhindre varmetap, fremkom det av bevisførselen for retten at Tek 10 ikke nødvendigvis blir oppfattet slik at alle varmerør skal isoleres, fordi det i noen tilfeller er hensiktsmessig at rørene bidrar til oppvarming.

Det var videre omtalt i kommentar på arbeidstegningene at isolasjon av rør kom frem i BIM-modell, at varmerørene skulle isoleres i henhold til NS 12828 og at tabell kunne sendes ut ved behov. Etter rettens vurdering ga henvisningene til NS 12828 isolert sett begrenset veiledning for rørleggerne, og tabellen etter rørleggerhåndboken som kunne sendes ut ved behov ga heller ingen konkrete svar på hvilken rør- eller isolasjonsløsning som skulle anvendes fra fordelerskapet til radiatorene. Valgene som ble oppstilt av NS 12828 og tabellen innebar etter rettens syn et element av prosjektering som ikke kunne overlates til den enkelte rørlegger i et stort prosjekt som dette.

Retten kom på denne bakgrunn til at rørene ikke ble isolert fordi dette ikke fremgikk tydelig av detaljprosjekteringen levert av prosjekterende. Retten uttalte:

"Hadde dette vært angitt utvetydig på tegningene eller lagt inn i BIM-modellen, finner retten det lite sannsynlig at rørene hadde vært lagt uisolert i betongen."

Prosjekterende hadde således ikke utført oppdraget i samsvar med god faglig standard, og det forelå kritikkverdige prosjekteringsfeil som dermed dannet grunnlag for erstatningsansvar etter NS 8401.

V åre tips til en god prosess med bruk av BIM-modell

Prosjekteringens detaljeringsnivå
Et klassisk spørsmål som kan utledes av tingrettens avgjørelse er i hvilken utstrekning prosjekterende kan forvente at utførende entreprenør selv detaljerer ut en løsning underveis i utførelsen. Retten har i denne saken ansett det for knapt å bare henvise til relevant teknisk standard for isolering og kommet til at prosjekterende ikke gikk langt nok i sin prosjektering.

Her er det for det første viktig at forutsetningene for rådgiveroppdraget er klart. Dersom det avtales at deler av detaljeringen skal overlates til entreprenør, herunder at entreprenør må ta valg underveis i utførelsen, må den prosjekterende sikre at entreprenøren er fullt ut oppmerksom på dette. Det er også klokt å sikre referatføring eller annen form for skriftlighet som bekrefter ansvarsfordelingen mellom partene.

Det er lett å sympatisere med tanken om at man ikke kan prosjektere "uttømmende", men hvor grensen går er ikke opplagt og valg av rørisolasjon i tråd med en teknisk standard fremstår ikke som noe som opplagt skal løses på byggeplass - det vil også kunne hindre effektive innkjøp hvis man ikke på forhånd får angitt hva som skal benyttes av materialer, selv om utførende ideelt sett bør gjennomgå arbeidsunderlaget i god tid.

I denne saken kunne en slik enighet eller forventningsavklaring ha avverget feilen som oppstod, eller dannet grunnlag for en faglig diskusjon før feilen skjedde.

BIM-modellens rolle
Kontrakten som ble inngått mellom partene var basert på NS 8401 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag, samt at det ble vist til en beskrivelse for tekniske fag og en ansvarsmatrise. I den tekniske beskrivelsen fremgår det at detaljprosjekterende for røranlegg skulle utarbeide nødvendige arbeidstegninger, samt at prosjektet var et BIM-prosjekt. Det fremkommer ikke av dommen fra Asker og Bærum tingrett om det var oppgitt en prioriteringsrekkefølge for dokumentene i kontrakten som kunne løse en eventuell motstrid mellom dem.

I forkant av en kontraktssignering for et BIM-prosjekt er det viktig at partene har en omforent forståelse av hvordan BIM skal benyttes i prosjektet og hvilken rolle BIM-modellen skal ha. Dette gjelder både der BIM-modellen skal ha forrang for andre dokumenter, og der den skal benyttes som et supplement.

Enten dette løses gjennom regler om rangrekkefølge, i ytelsesbeskrivelse eller i en diskusjon i et kontrakts- eller avklaringsmøte, vil dialog om temaet danne grunnlag for en forventningsavklaring mellom partene og en felles økt forståelse av hvordan prosjektet skal gjennomføres, som kan forebygge mange uenigheter senere.

Krav til detaljeringsnivå i ytelsesbeskrivelse
Den tekniske totalentreprenøren anførte for tingretten at prosjekterende skulle ha påført tegninger, modellen eller tilhørende beskrivelse en tydelig kommentar som anga hvilke rør som skulle isoleres, i hvilken dimensjon og av hvilken type.

Vi mener at det kan være hensiktsmessig for oppdragsgiver å spesifisere detaljkrav som dette i en ytelsesbeskrivelse for rådgiveroppdraget, herunder for eksempel stille krav til detaljeringsnivået på tegninger, modeller eller andre arbeidsgrunnlag. For en BIM-modell kan det også oppstilles klare krav til hvilken modenhet modellen skal ha, gjennom bruk av MMI (modellmodenhetsindeks). Se gjerne MMI-veilederne for bygg og samferdsel.

Ved å oppstille konkrete krav til arbeidsgrunnlagene i en ytelsesbeskrivelse sikrer man at grunnlagene blir forutsigbare og gode verktøy for kontraktsgjennomføringen, hvor det kan være flere entreprenører som arbeider med de samme grunnlagene.

Generelt om bruken av BIM-modell
Det fremgår ikke av dommen hvilken rolle BIM-modellen hadde i prosjektet, med unntak av at det var et BIM-prosjekt og at deltakerne skulle være deltakere i en BIM-prosess.

Det fremgår videre at det var uenighet om hva modellen egentlig viste og hvordan den skulle brukes. Det fremgår blant annet av prosjekterendes påstandsgrunnlag at det ble anført at det ikke var avtalt at det skulle bygges etter BIM.

Vi mener at BIM-prosjekter bør etablere en egen BIM-manual, som sikrer en felles forståelse om bruken av BIM i prosjektet og en enighet om hvilke prosjektrutiner som skal gjelde. BIM-manualen kan typisk inneholde reguleringer som for eksempel:

- omfanget av BIM i prosjektet -plan for hvilken og når input skal være klar til modellen og med hvilken modenhetsgrad -rutiner for modellutvikling -retningslinjer for hvem som har adgang til og ansvar for endringer i modellen -en plan for regelmessige møter hvor ulike aktører i byggeprosjektet deltar

Større totalentreprenører og rådgivere har ofte egne manualer som kan danne utgangspunkt for en BIM-manual for nye prosjekter. Byggherrer som ikke har bestemte preferanser bør be rådgiver eller totalentreprenør om å lage utkast til BIM-manual.

Advokatfirmaet Selmer har utarbeidet en egen BIM-protokoll som fungerer som en veileder der partene i et bygg- eller anleggsprosjekt skal anvende BIM. Effektiv bruk av BIM krever koordinering av alle aktørene i byggeprosjektet og reiser enkelte særskilte kontraktuelle problemstillinger, og Selmers BIM-protokoll gjennomgår hovedmomenter som burde vurderes forut for kontraktsinngåelse i et BIM-prosjekt.

Standard Norge har også nedsatt komite SN/K 379 Digitale Samhandlingsformer, som ser på behovet for nye kontraktsrettslige reguleringer knyttet til BIM. Arbeidet vil forhåpentlig munne ut i flere konkrete forslag til temaer som bør løftes opp ved kontraktsinngåelse for BIM-prosjekter.

Saken er anket og skal opp for Borgarting lagmannsrett høsten 2021.