Skanska-sjefen vil ikke dele opp Hålogalandsvei-prosjektet - mener flere norske entreprenører er interessert i ti-milliarders kontrakten

 I et innlegg i Byggeindustrien peker Ståle Rød på at omkamper om prosjekter, slik en del politikere, entreprenører og bransjeorganisasjoner tar til orde for i forbindelse med Hålogalandsveien, skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for hele verdikjeden. Skanska-sjefen mener også at en oppdeling av Hålogalandsveien vil forsinke utlysningen av prosjektet og svekke forutsetningene for en effektiv og helhetlig prosjektgjennomføring. 

Ståle Rød er dermed på linje med Bettina Sandvin i Statens vegvesen som i et intervju med Byggeindustrien slår fast at utlysingen av Hålogalandsvei-prosjektet vil bli forsinket med minst ett år hvis prosjektet blir delt opp og man går bort ifra den planlagte OPS-modellen.

– I tillegg ligger det en del fordelaktige elementer i det å ha en helhetlig utbygging. Dette er noe staten også har tatt til orde for gjennom etableringen av Nye Veier. Hvis man nå velger å gå motsatt vei og dele opp prosjekter, så undergraver man all argumentasjon man har hatt for å gå for større helhetlige utbygginger, sier Rød til Byggeindustrien.

– Det Skanska er opptatt av, og det vi har kommunisert gjennom mange år, er at det viktigste tiltaket staten kan gjøre for å både bygge og utvikle et velfungerende marked, er å ha forutsigbarhet rundt hvilke prosjekter som kommer og når prosjektene kommer ut i markedet, fortsetter han.

Interessant for norske entreprenører

Store norske entreprenører har tidligere uttalt til Byggeindustrien at Hålogalandsvei-prosjektet antageligvis er for stort for norske og nordiske aktører. Bettina Sandvin i Statens vegvesen mener imidlertid at det er stor interesse for prosjektet blant norske aktører. Hun får støtte av Rød

– Mitt inntrykk er at Hålogalandsveien er av en karakter og prosjektet har en risikoprofil som gjør at flere norske og nordiske aktører vil se på det med interesse. Ikke minst fordi det er et prosjekt med en veldig stor grad av tradisjonell tunnelbygging, som er et område hvor norske og nordiske entreprenører er veldig konkurransedyktige. Hålogalandveien kan ikke sammenlignes med Sotrasambandet. Det er et spesielt prosjekt med en gedigen hengebru, som det kanskje bygges to-tre av i verden i året, og som gjør at man henvender seg til et mer internasjonalt marked, fastslår Rød.

Tror ikke et oppdelt prosjekt vil treffe bedre

Skanska-sjefen er ikke enig med de som hevder at et oppdelt Hålogalandvei-prosjekt vil treffe det norske anleggsmarkedet bedre.

– Vi ser at enkelte aktører tar til orde for det, mens andre har valgt og ikke si så mye. Det finnes mange store nasjonale og nordiske aktører som er godt i stand til å slå i fra seg i prosjektet. Jeg tenker på selskaper som blant annet NCC, Veidekke, AF Gruppen, Implenia og Skanska, som alle har store milliardprosjekter i det norske markedet i dag.

– Jeg opplever at debatten rundt Hålogalandsveien-prosjekt først og fremst handler om nord-norske entreprenører som gjerne ser at prosjektet hadde blitt delt opp slik at de kan inngå en direkte kontrakt med Statens vegvesen, sier Rød.

Direktør Stein Windfeldt i EBA Nord-Norge er uenig i Ståle Rød sine vurderinger rundt Hålogalandvei-prosjektet. Les mer om det her.

Interessant for Skanska

– Det høres ut som Hålogalandsansvei-prosjektet er høyinteressant for Skanska?

– Ja, Hålogalandsveien er et interessant prosjekt på lik linje med andre vesentlige prosjekter i det norske og det nordiske markedet.

15-20 kontrakter

I sitt innlegg skriver Rød at prosjektet må splittes i 15-20 kontrakter hvis lokale maskinentreprenørene skal kunne delta i konkurransen direkte mot Statens vegvesen som kunde. Det mener han vil svekke forutsetningene for effektiv og helhetlig prosjektgjennomføring.

Halvparten går til lokale aktører

Rød synes også det er viktig å få frem at store kontrakter ikke betyr det samme som at lokale leverandører er ute av prosjektet. Han viser til en analyse Skanska har gjort av alle sin store prosjekter, som konkluderer med at 40-50 prosent av volumet i de største kontraktene går til lokale leverandører og lokale underentreprenører.

– Jeg er redd man gjør seg en bjørnetjeneste ved å argumentere for en oppdeling av prosjektet og dermed forsinke utlysningen. Går Vegvesenet ut i markedet som planlagt, vil lokale aktører få en betydelig del av kaka og det vil raskere få effekt i det lokale markedet, fastslår Rød.

Godt egnet for OPS

– Mener du Hålogalandsveien er godt egnet for OPS?

– Ja, det er mange forhold som gjør at jeg mener prosjektet kan være godt egnet for OPS. Helhetstenking rundt massebalanse er et forhold. Prosjektet innebærer i tillegg avstander som gjør at du kan få effektive pakker på drift og vedlikehold. Det ligger forhold knyttet til investering og drift som gjør at man kan tenke kostnadseffektive løsninger både på investeringssiden og på driftssiden, konstaterer Rød.

– Har tatt for lett på de lokale forholdene

– I ditt innlegg i Byggeindustrien kommer du også inn på at utenlandske aktører har blitt invitert til landet av staten, men at fremstøtet dessverre har ført til en lang rekke mislykkede prosjekter. Utenlandske selskaper blir fortsatt lokket til landet av gigantprosjekter i regi av både Nye Veier, Statens vegvesen og Bane NOR. Mener du det øker risikoen for mislykkede prosjekter?

– Nei, det vil jeg ikke si. De vi konkurrer med fra det internasjonale markedet er store aktører som har dusinvis av milliardprosjekter på sin referanseliste. Alle vet at det å gå inn i et nytt marked, innebærer en viss risiko knyttet til markedsrealterte forhold. I Norge er det blant annet klima, geologi, kultur og lokale lover og forskrifter og kvalitetskrav. Jeg er helt sikkert på at en del av de utenlandske selskapene har tatt for lett på de lokale forholdene, og det er litt av grunnen til at man ikke lykkes i prosjektene.

– Samtidig blir det litt for enkelt og kun skylde på entreprenørene i de store prosjektene som har gått dårlig. I denne typen prosjekter trenger man også effektiv og kompetent prosjektstyring hos de offentlige byggherrene. Hvis vi er ærlige med oss selv og ser på en del av kostnadssprekkene som har kommet, så må det være lov å stille spørsmål ved om prosjektstyringen har vært god nok fra statens side.

Må belønne kompetanse på lokale forhold

Skanska-sjefen mener det er viktig at man benytter tilbudsforutsetninger og kvalifikasjonskriterier som gjør at kompetanse knyttet til blant annet geologi, klima og andre lokale forhold, får en betydning.

– Vi ser i en del konkurranser at referanseprosjekter på veiprosjekter i milliardklassen i for eksempel syd-Spania, blir vektet på like linje som et milliardprosjekt i Norge. Det sier seg selv at det er en vesentlig forskjell. Jeg er opptatt av at det ikke kommer tildelingskriterier som ekskluderer norske og nordiske aktører bare fordi du ikke har internasjonal erfaring fra prosjekter til mange milliarder kroner. Det må staten ta innover seg, understreker Rød.

– Det er også et viktig poeng at det nå er store prosjekter i markedet som kan gjør at norske og nordiske aktører kan bygge opp sin referansebase i forhold til fremtidige BVP – konkurranser for Nye Veier og eventuelt andre offentlige byggherrer, avslutter han.