Er det mulig å realisere firefelts motorvei mellom Bergen og Oslo - politisk?

Skal du kjøre med bil, lastebil eller buss mellom de største byene i Norge må du belage deg på å bruke godt med tid. Det er langt mellom Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Bergen-Trondheim, og selv om det selvsagt går raskere å kjøre mellom disse stedene nå enn tidligere, går det fortsatt for mange timer å benytte seg av disse strekningene. Enkelte steder rundt om i landet kan man nå benytte god og sikker vei, men det er fortsatt en meget liten andel mellom de omtalte byene som er firefelts veier, med mulighet for jevn god fart og en bedret sikkerhet. For det aller meste må du kjøre på tofelts-veier med variabel kvalitet, og dermed også med en viss risiko.

På 1960-tallet ble det lansert og lagt ned store ressurser rundt den såkalte motorveiplanen. Store deler av landet skulle bygges ut med firefelts veier i stedet for veier med to felt. Det ble faktisk lansert planer om å bygge ut hele 800 kilometer med motorvei fra 1960-tallet og frem til 1980-tallet. Man fulgte planene noen år frem i tid, før hele dette prosjektet stoppet opp, tidlig på 1970-tallet. Dermed forsvant visjonen og planene om å bygge ut gode motorveier mellom landets byer.

Hvorfor ble det slik? Kort fortalt; distriktspolitiske hensyn og andre prioriteringer kom i veien. Det finnes helt sikkert flere årsaker til dette, men den politiske enigheten om å prioritere visse utsatte strekninger nådde altså ikke gjennom når de store beslutningene skulle tas, og vi fikk i stedet en periode med utbygginger rundt om i hele landet, der regelen syntes å bli stykkevis og delt i stedet for sammenhengende og gjennomplanlagt. Denne kladd-utbyggingen har gitt flere flotte veier rundt om i landet, ikke minst er det bygget sammen flere lokalsamfunn, og det er bygget ut en rekke fastlandsforbindelser, men uten den nødvendige helheten.

Dette har selvsagt vært bra for mange av disse lokalsamfunnene, men vi mangler fortsatt selve navet i vårt transportsystem som ville gitt landet et mer effektivt og trygt transportsystem. Det er mellom disse byene trafikken er størst og behovet for frakt av både personer og varer er aller størst. Men når samferdselspolitikerne opp gjennom tiårene har sett det som viktigst å sikre prosjekter hjem til sine nærområder i stedet for å se på en helhetlig utbygging, mangler vi altså fortsatt de gode transportløsningene mellom landets største byer.

Dette er en stor svakhet innen vår samferdselspolitikk, og ikke mindre enn en stor politisk svikt som det kan bli vanskelig å få rettet opp i. Behovet er selvsagt fortsatt i aller høyeste grad til stede for å få bygget ut disse veiene, men det spørs om det finnes politisk vilje og handlekraft til å sikre nettopp en slik utbygging. Det er en kostnad inne i bildet her som ikke er uvesentlig, og som nok vil sørge for at dette kan bli med planene. Rent fysisk er det selvsagt ikke noen problemer med å gjennomføre en slik utbygging, men det er nok verre med den politiske gjennomslagskraften.

Vi håper likevel at forslaget som Nye Veier-sjef Anette Aanesland nylig presenterte vil bli seriøst vurdert og behandlet av politikerne. Nye Veier la i forrige uke frem en plan om å kunne bygge ut en firefelts vei mellom Bergen og Oslo. Dersom utbyggingen av E134 skulle bli bygget ut som foreslått vil det kunne gi en reisetid mellom byene på fire timer. Da er vi på et helt annet nivå enn i dag, hvor denne turen tar godt over sju timer. Dessuten vil dette gi et helt annet sikkerhetsbilde enn i dag. I et miljøperspektiv vil dette helt sikkert kunne bli diskutert, det gir naturligvis et betydelig klimaavtrykk å bygge en slik strekning, men selve bruken av veien i etterkant vil kunne gi miljøbesparelser. Dessuten er det mulig å legge inn nye bærekraftaspekter ved en slik realisering av fremtidens veier, blant annet innen bruk av fossilfrie transportmidler, banebrytende lademuligheter og bruk av selvkjøringsteknologi.

I planen til Nye Veier kommer det frem at en slik utbygging vil koste oppimot 150 milliarder kroner. Det er fryktelig mye penger, selv om vi nå har en NTP med en ramme på nær 1.100 milliarder kroner. Vi frykter dermed at det blir med planene. Det virker som om kampviljen ikke er stor nok for å få bygget ut veiene mellom landets største byer. Det er synd, og det er i utgangspunktet en skandale at veistandarden ikke er bedre på for eksempel deler av strekningen Bergen - Oslo.