Karlsen leder arbeidet med byggenæringens Digitalt Veikart 2.0, hvor man i år skal bruke kunnskap fra Bygg21 og arbeidet med Digitalt Veikart 1.0 for å formulere konkrete digitale råd til lederne i byggenæringen.
– Målet er å komme med en generell anbefaling med forretningsmessig tilnærming, slik at man får eierskap fra toppen. Veldig mye av digitaliseringen i Norge har gått altfor tregt, nettopp fordi lederne ikke har tatt eierskap, sier Karlsen.
Den tidligere byggevaretoppen er prosjektleder for et arbeid som skal fullføres innen høsten i år med å utarbeide klare råd delt inn i fire grupper.
Den første gruppen ledes av Thomas Oscar Andersen i Standard Norge, og her skal man sammen med bransjeorganisasjonene og enkelt digitalt modne virksomheter og enkeltpersoner identifisere trusler og muligheter ved digitaliseringen og komme frem til klare anbefalinger til lederne i de enkelte bransjene.
– Det er forskjell på bølgeslag og tidevann, og dette er tidevann. Du må slutte å bare se på det, og heller gjøre noe med det, slår Andersen fast.
Inviterer til workshop
Arbeidsgruppen håper å legge frem praktiske digitaliseringsdokumenter for samtlige av de forskjellige bransjene i norsk bygg, anlegg og eiendomsnæring. Disse dokumentene vil si noe om den digitale modenheten i bransjen, hvilke muligheter og trusler som finnes for aktørene, samt komme med en rekke konkrete råd til hvordan bedriftene bør håndtere digitaliseringen.
Den andre gruppen ledes av Byggevareindustrien-sjef Jøns Sjøgren, og her skal nødvendige felleskomponenter i næringen identifiseres gjennom tre åpne workshops.
– En forutsetning for å ta ut de gevinstene som digitalisering muliggjør, er at man enes om et sett med standarder, registre og tjenester som byggenæringen ikke skal konkurrere på. Disse felleskomponentene blir viktige byggesteiner i en felles digital grunnmur, sier Sjøgren.
Første workshop for å identifisere essensielle komponenter og eventuelle hull i dagens tilbud, arrangeres allerede onsdag 26. februar.
Bygger bevissthet
Den tredje gruppen ledes av Norsk Eiendom-sjef Thor Olaf Askjer, og her skal representanter for de store bestillerne, sammen med entreprenørene og leverandørene, komme frem til hvordan bestillermakten best kan brukes for å få næringen inn på riktig digitalt spor.
– Den som bestiller en vare eller en tjeneste har gjerne det avgjørende ordet, og får også veldig påvirkning over hva leverandørsiden leverer, men når det gjelder digitalisering, har det gjerne vært helt omvendt. Her har arkitekter og rådgivende ingeniører tilbudt digitale modeller uten av byggherre har hatt så store meninger om hva de skal bruke modellene til. De IT-systemer som nå finnes for driftsfasen av et bygg, er veldig leverandørdrevet. Byggherren må være tydeligere i sin bestilling for at de digitale systemene skal tilfredsstille det endelige behovet, nettopp at bygget har en funksjon og at det driftes på best mulig måte, sier Askjer.
Askjer og arbeidsgruppen skal jobbe med å skape bevissthet blant byggherrene for akkurat hva de bør kreve av digitale verktøy for å få bedre prosjekter.
– Vi skal jobbe med bevisstgjøring av bestillerne og hvordan de kan bidra til at digitaliseringen går fortere, og så er det også kunnskapsjobben om hvordan man skal bestille, sier Askjer.
Ser fremover
Den fjerde og siste arbeidsgruppen i Digitalt Veikart 2.0 er ikke startet opp ennå, men denne gruppen skal se på hvilke nye muligheter den digitale fremtiden skaper i forretningssystemet i byggenæringen.
– En mulighet er at man tar i bruk kunstig intelligens for mange oppgaver, produksjon blir elementer og moduler, entreprenørvirksomhet blir mest logistikk og montasje, og så videre. Digitaliseringen vil muliggjøre helt nye bilder, sier Jon Karlsen.
Utover og etter sommeren i år skal arbeidet i prosjektet fullføres og legges frem for bedriftene i byggenæringen. Et stort bransjenettverk kommer til å bidra frem mot fremleggelsen, og lederne for arbeidet tror næringen vil ha stor nytte av resultatet.
– Nå snakker vi ikke om de største aktørene i næringen; de har allerede strategier, store ressurser og mye kunnskap. Men blant mellomstore og mindre bedrifter opplever vi at mange sliter med å skjønne sammenhengene, og de er takknemlige for å få dette forenklet og konkretisert for sin bransje, sier Karlsen.