Lunken interesse for store bruprosjekter - Nye Veier spente på om norske entreprenører uteblir fra Mjøsbru-konkurranse

Nye Veier har en rekke til dels store bruer i sine pågående veiprosjekter som både norske og utenlandske selskaper bygger, men da veiselskapet lyste ut ny Grenlandsbru som en tilnærmet ren brukontrakt, uteble de norske entreprenørene. PNC og det spansk-kinesiske arbeidsfellesskapet CCCC/ASICA var de to eneste aktørene som søkte prekvalifisering for bruprosjektet, og skulle i utgangspunktet konkurrere om prosjektet, men denne uken ble det klart at Nye Veier avlyser konkurransen fordi minst en av de to prekvalifiserte tilbyderne ikke ser seg i stand til å levere tilbud i henhold til konkurransegrunnlagets forutsetninger.

Mjøsbru-konkurranse i juni

I begynnelsen av juni skal etter planen Nye Veier ut i markedet med prekvalifisering for kontrakten som i hovedsak omfatter ny firefelts Mjøsbru på cirka 1.400 meter. Ifølge Bjørn Børseth, direktør kontrakt og anskaffelser i Nye Veier, er interessen for prosjektet stor fra både norske og utenlandske selskaper, men han innrømmer at de nå er spente på hvordan markedet responderer og hvilke aktører som søker å bli prekvalifisert for prosjektet.

– Dette er et prestisje- og signalprosjekt som er blitt lagt merke til også internasjonalt. Om det er norske aktører som ønsker å ta dette prosjektet alene gjenstår å se, men vi vet det er utenlandske aktører som har ønsket samarbeid med norske entreprenører, og vi blir ikke overrasket om det er norsk-utenlandske arbeidsfellesskap som ønsker å bli prekvalifisert for Mjøsbru-prosjektet, sier Børseth.

– Er det problematisk hvis ingen norske aktører melder seg på i konkurransen om å bygge ny Mjøsbru?

– Jeg vil si at det er ønskelig å få inn en miks av norske og utenlandske selskaper. Vi vil at de norske skal være med på prosjektene våre og håper at de ser på Nye Veiers kontrakter som attraktive, svarer Børseth.

Vil redusere risikoen

Nye Veier-direktøren er klar over at flere av de største bruprosjektene i Norge nærmest har vært en økonomisk katastrofe for noen av de norske entreprenørene. Med det som bakteppe har han en viss forståelse for at de store bruene blir valgt bort i et marked med veldig mange prosjekter å velge i.

Børseth påpeker imidlertid at Nye Veier tar med entreprenørene tidlig i planleggingsprosessen nettopp for å finne de beste løsningene og redusere risikoen slik at prosjektene blir lønnsomme for begge parter.

– Ved Mjøsbru-prosjektet legger vi opp til en samhandlingsperiode med entreprenør og rådgiver på 1-1,5 år for å få på plass reguleringen. Sammen skal vi finne løsninger som reduserer risikoen i prosjektet og vi skal komme frem til løsninger som begge parter kan leve med. Vi har i tillegg en fordeling av oppnådd besparelse mellom oss og entreprenør. Fortjenesten vi oppnår som en følge av god samhandling og gode løsninger skal komme entreprenør og rådgiver til gode, understreker Børseth.

Veidekke har brent seg

Om Veidekke ønsker å være med på konkurransen om ny Mjøsbru gjenstår å se, men skal vi tolke signalene fra Øivind Larsen, konserndirektør for anlegg i Veidekke, finner vi ikke bruprosjektet øverst på ønskelisten til Norges største entreprenør.

Veidekke har som kjent gått på noen økonomiske smeller i forbindelse med bygging av store brukonstruksjoner, senest under betongarbeidene ved Hardangerbrua.Øivind Larsen legger ikke skjul på at negative erfaringer med brubygging gjør at entreprenørselskapet de siste årene har valgt bort de største bruprosjektene.

– Veidekke bygger mange bruer i forbindelse med vei- og jernbaneprosjekter, men de største bruprosjektene har vi ikke konkurrert om de siste årene, og det er et resultat av at vi har tapt mye penger og rett og slett ikke lykkes i de store bruprosjektene. Jeg opplever at også flere andre norske entreprenører velger bort de største bruprosjektene av samme årsaker som oss, sier han.

Krever spisskompetanse

Larsen peker på at store bruer er et fagområde som krever en spesiell kompetanse og mye erfaring. Han blir derfor ikke overrasket hvis det er store internasjonale selskaper med lang erfaring fra store bruprosjekter, som vil dominere denne delen av markedet i Norge.

– Man blir god på det man trener på. Brubygging krever en spesiell spisskompetanse og har man ikke den kompetansen i tilstrekkelig grad, så er det nok også vanskelig å lykkes med å bygge bruer, fastslår Larsen.

Han tror det er mange forhold som har bidratt til at flere norske entreprenører har brent seg økonomisk på de største bruprosjektene.

– Det har kanskje en sammenheng med at man har lett for å undervurdere risikoen og kompleksiteten i prosjektene, blant annet i forbindelse med fundamenteringsarbeider under vann. Arbeid i høyden og vær og vind kan også være elementer som er med på å dra prosjektene i negativ retning, svarer Larsen.

Positiv til nye kontraktsformer

Veidekkes konserndirektør er svært positiv til nye kontraktsformer i anlegg der entreprenørkompetansen blir utnyttet i tidlig fase. Han tror tidlig involvering også kan bidra til å skape lønnsomme bruprosjekter.

– Ja, jeg vil nok tro at det å jobbe sammen med rådgiver og byggherre kan slå positivt ut i forhold til å begrense risikoen, finne de beste løsningene, avklare en fornuftig byggetid og andre viktig elementer, sier Larsen.

Satser i krevende marked

Anleggsdirektør Bjørn Velken i Kruse Smith har registrert at det er mindre interesse for de store brujobbene blant norske entreprenører, og han erkjenner at brubygging er et markedsområde hvor det kan være krevende for norske entreprenører å konkurrere. Til tross for det ser Kruse Smith på brubygging som et viktig satsingsområde.

– Utviklingen vi ser er nok en naturlig dreining i markedet. De største bruprosjektene er ofte betongbruer som krever ekstremt mange arbeidstimer, og dermed kan det være vanskelig å konkurrere med lønnsnivået til norske fagarbeidere. Vi tror imidlertid det er mulig å være konkurransedyktige med gode håndverkere, rett kompetanse og fokus på kvalitet og HMS. Hvis byggherrene i tillegg sørger for like konkurransevilkår og det er en viss kontinuitet i tilgangen på prosjekter, mener vi det er mulig å lykkes også i de største bruprosjektene, sier Velken.

Må prioritere hardt

I fjor valgte Kruse Smith å trekke seg fra konkurransen om E16-prosjektet Eggemoen - Åsbygda i Jevnaker kommune hvor hovedelementet i prosjektet er en 600 meter lang bru over Randselva. Årsaken var at de hadde skrevet kontrakt med AF Gruppen på byggingen av brukonstruksjonene ved E39-prosjektet mellom Kristiansand vest og Mandal øst, som blant annet omfatter en 530 meter lange firefelts fritt-frem bru over Tysfjorden.

– Tilstrekkelig kompetanse og ressurser er avgjørende for en god gjennomføring. Vi ønsket ikke å spre kompetansen på flere store bruprosjekter, og derfor gjorde vi en slik prioritering, kommenterer Velken.

Arbeidstimer knekker prosjektene

Han legger ikke skjul på at også Kruse Smith tidligere har brent seg på store bruprosjekter.

– Noe av svaret ligger nok på at vi ikke hadde tilstrekkelig kompetanse, og at det ble brukt for lite tid på planlegging. Vi fikk heller ikke til det gode samarbeidet som man er avhengig av. Når man ikke lykkes på viktige områder som dette, så blir det ineffektiv drift og man gjør flere feil som gjør at tidsbruken øker betydelig. Bruprosjekter som går dårlig handler i stor grad om at det brukes langt flere arbeidstimer enn planlagt, fastslår Velken.