Ny kontraktsmal kan bedre samarbeidet i anleggsbransjen

Tirsdag kunne Byggeindustrien melde at Statens vegvesen nå har initiert et større arbeid med å utarbeide en ny kontraktsmal for store totalentrepriser. I en tid der flere store konflikter preger en bransje der mange aktører sliter med lave marginer og utfordrende prosjektsamarbeid, er dette en velkommen og ikke minst viktig nyhet.

Den nye kontraktsmalen er gitt det foreløpige navnet Norsk vegkontrakt (NVk2020) - og arbeidet skal allerede være kommet ut av startgropa. Dette er ikke et arbeid Statens vegvesen ønsker å gjennomføre på egenhånd, og de har seg Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Bane NOR, Nye Veier, MEF og RIF i en referansegruppe. Dette vil da kunne være med på å bidra til et omfattende samarbeid der man i fellesskap vil kunne komme frem til en omforent løsning som kan implementeres i store deler av anleggsbransjen der de større jobbene inngår. Den nye malen vil forhåpentligvis kunne føre til de nødvendige endringer for å bedre samarbeidsklimaet, sikre en bedre gjennomføring – og ikke minst at man i større grad skal kunne dempe konfliktnivået. Selv om det gjennom mange år har vært utfordringer i forbindelse med flere både store og mindre kontrakter mellom byggherre og utførende, er det ikke til å komme unna at man den senere tiden har sett flere store oppdrag ende med gigantiske tvister i rettsapparatet - det er selvsagt ingen tjent med.

Det er dermed et stort arbeid som nå er satt i gang. Det er ingen enkel oppgave å uforme en ny kontraktsmal for de store totalentreprisene. Det er mange hensyn som må følges – og et omfattende sett med formaliteter som skal på plass. Her er det selvsagt helt avgjørende å få implementert balanserte kontrakter om man skal lykkes i et forbedringsarbeid. Mange i entreprenørbransjen mener nå fordelingen av risiko er skeiv, og at entreprenørene må ta på seg et for stort ansvar som medfører en for stor risiko - uten at man blir belønnet for dette. Tvert imot kan man bli hardt staffet om det skulle stramme seg til i gjennomføringsperioden. Klarer man å finne frem til mer balanserte kontraktsformer, der man utnytter kompetansen på begge sider av bordet – vil hele bransjen kunne ha mye å hente på dette. Hverken Vegvesenet, eller andre statlige byggherrer, er tjent med skeive kontraktsmaler. Det vil kunne forrykke konkurranseelementet rundt oppdragene – og medføre at man får dyrere tilbud enn nødvending. Dessuten binder man opp store ressurser både i gjennomføringsfasen og i etterkant av en avsluttet jobb – der vi i dag ofte ser at sluttoppgjørene kan være meget utfordrende.

Vi fikk nylig en avklaring i Høyesterett i den såkalte Sveen-saken – der utfallet vil kunne påvirke i hvilken grad entreprenørene må bære risikoen i utføreselsentrepriser. Flere i bransjen mener at dommen vil føre til endringer i denne typen oppdrag – og at vi vil se flere totalentrepriser. Nettopp derfor er det også så viktig å få på plass nye balanserte kontraktsformer for de store jobbene gjennom totalentrepriser.

Vi håper de involverte partene, med Statens vegvesen i front, nå klarer å få i stand en godt omforent mal hele bransjen kan følge – der oppdragene ligger til rette for dette. Man skal ikke underslå viktigheten av gode kontraktmaler – de blir styrende for hele prosjektprosessene og hvordan de gjennomføres. Derfor er det også positivt at man har fått inn tung juridisk kompetanse i oppdraget som nå skal gjøres rundt arbeidet med å uforme de nye malene. Her er det viktig å få alle avklaringer på plass før man tar i bruk de nye malene.

Vegvesenet peker på at man skal hente erfaringer fra flere prosjekter der man har tatt i bruk nye modeller i gjennomføringen. Det er selvsagt meget viktig. Her må man hente bidrag og innspill fra de gode eksemplene, og bruke problemeksemplene til å finne frem til hvordan man kan unngå slike situasjoner i fremtiden.

Vi håper dette arbeidet vil bli gitt en høy prioritert både hos Statens vegvesen og hos de involverte parter – slik at man så raskt som mulig kan ta i bruk den nye kontraktsmalen – og at den blir tatt i bruk av en hel bransje – slik at vi i så stor grad som mulig kan unngå bruk av en rekke ulike kontraktsformer – og ulike tolkninger av disse. Man kan selvsagt ikke bruke en eksakt samme mal i alle type prosjekter. Alle store utbygginger er på sine måter unike – men man bør få på plass en ordning som sikrer at en felles mal kan brukes på så mange oppdrag som mulig, i hvert fall av en viss størrelse. Får man for mange avvik, slik vi i dag ofte ser med Norsk Standard-kontraktene, er man på feil vei.