Mindre byggeaktivitet i strandsonen

Strandsonen blir stadig mindre, men krymper langsommere enn tidligere.

Strengere regelverk har ført til at det bygges færre bygg i strandsonen. Likevel blir 100-metersbeltet langs kysten stadig mindre tilgjengelig, melder Statistisk Sentralbyrå (SSB) onsdag.

I perioden 2000-2015 er 67.900 dekar strandsone gjort utilgjengelig for allmennheten. Det tilsvarer 1,6 prosent av den totale strandsonen, eller 9500 fotballbaner.

Likevel skjer forandringene nå langsommere enn tidligere i de fleste fylker unntatt Oslo.

Nedgangen henger ifølge SSB sammen med at byggeaktiviteten har avtatt siden 2009. I 2015 ble det gitt nærmere 4000 igangsettingstillatelser, og over 2400 av disse var utenfor tettsteder. Det er en nedgang på 30 prosent fra 2005.

Oslofjorden under press

Det er kysten langs Oslofjorden som har hatt størst forandringer i arealbruk, og her har innbyggerne minst strandsone å ferdes i. Mellom Østfold og Telemark er bare 40 prosent av arealet tilgjengelig, og over halvparten av strandsonen er bygningsnært område.

I Akershus er tre fjerdedeler og i Oslo to tredjedeler av arealet i 100-metersbeltet påvirket av menneskelige inngrep. Det betyr at det bare er 2 kvadratmeter tilgjengelig strandsone per innbygger i Oslo og 15 kvadratmeter per innbygger i Akershus.

I områder med mindre press, det vil si store deler av kysten på strekningen Rogaland - Trøndelag, er derimot nesten tre fjerdedeler av strandsonearealet tilgjengelig.

Tilgjengelig strandsone krymper mye i Aust- og Vest-Agder og i noen områder på Vestlandet. Dette regnes som områder med stort press på strandsonen. Nesten halvparten av strandsonearealet i disse områdene anses som ikke tilgjengelig, og en tredjedel er bygningsnært.

Antall nye bygg

Med unntak av 2008 har antall nye bygg i strandsonen totalt sett gått ned for hvert år, og nedgangen etter 2013 har vært betydelig.

Nedgangen i antall nye bygg gjelder alle bygningstyper bortsett fra helårsboliger. Helårsboliger var til 2009 på omtrent det samme nivået som fritidsboliger. Mens antall nye fritidsboliger siden da har gått gradvis ned, har imidlertid antall nye helårsboliger vært stabilt på et høyere nivå enn fritidsboliger.

Flest fritidsboliger

To tredjedeler av nye bygninger i strandsonen ble igangsatt utenfor tettstedene, enten som spredt bebyggelse eller i hittil ubebygd terreng. Utenfor tettsteder har det de siste årene blitt bygget betydelig flere fritidsboliger enn helårsboliger. I 2015 økte imidlertid antall nye helårsboliger og ligger nå tett opp til antall nye fritidsboliger.

Beregninger basert på KOSTRA-rapportering viser at kommunene mottok nærmere 900 søknader om dispensasjon i 2015. Dette tilsvarer en nedgang på en tredjedel fra 2014. 83 prosent av søknadene ble innvilget. Denne andelen har vært stabil mellom 80 og 85 prosent siden 2012.

En tredjedel

I alt er nesten en tredjedel av arealet i Norges strandsone er påvirket avmenneskelige inngrep og anses ikke som potensielt tilgjengelig for allmenheten.

Den menneskelige påvirkningen omfatter først og fremst bygningsnært areal, men også dyrket mark, vei, og jernbanelinjer. For å beskytte strandsonen og ivareta allmenne interesser ble nye statlige planretningslinjer fastsatt i 2011.