Arbeid for tryggere byggeplass

Selv om intensjonene i Byggherreforskriften er gode, oppleves regelverket i dag som komplisert for mange aktører i bygg- og anleggsbransjen. Regelverket etterleves derfor ofte ikke i praksis. BNL, Arbeidstilsynet Fellesforbundet og Undervisningsbygg Oslo KF har gjennom et omfattende prosjekt arbeidet for å endre på dette.

Byggherreforskriften styrer alle bygg- og anleggsarbeider og skal blant annet ta vare på liv og helse på byggeplassen. Men det er ikke alltid arbeidet blir gjennomført etter forskriftene. Regelverket oppleves av mange som uklart og uoversiktlig, og mange har hatt behov for en avklaring av roller for å sette søkelys på prosjekteringsfasen. Det er også helt klart at bestemmelsene i Byggherreforskriften i liten grad etterleves av både private og offentlige byggherrer, samt de andre aktørene i bygge- og anleggsprosjekter. - Egentlig er Byggherreforskriften et fantastisk verktøy og den åpner for særdeles positive samfunnsmessige utviklingsmuligheter. I tillegg får vi et bedre HMS-nivå for alle i bygge- og anleggsnæringen, forbedret byggkvalitet og sannsynligvis lavere bygge- og FDV-kostnader, sier Josef Heszlein i Byggenæringens Landsforening (BNL). Han har sittet i prosjektgruppen som har jobbet med å lage en mal for enklere forståelse og forenklet dokumentasjon av hvordan Byggherreforskriften kan implementeres i bygg- og anleggsnæringen på en god måte. Flere formål Det var i februar 1999 man gikk inn i et prosjektsamarbeid mellom Arbeidstilsynets 2. distrikt, BNL og Fellesforbundet Region Oslo, der man satte fokus på HMS i byggebransjen med hovedvekt på Byggherreforskriften. Etter en henvendelse til Skoleetaten i Oslo, Plan- og utbyggingsavdelingen (fra 1.1.2002 Undervisningsbygg Oslo KF ) om gjennomføringen av prosjektet, ble Skoleetaten med i prosjektet, ettersom de ble ansett som den strøste og mest profesjonelle offentlige byggherren i Oslo kommune. De stilte seg villige til å være vertskap for prosjektet. I tillegg til implementering av Byggherreforskriften, ønsket man å definere rollene til de ulike partene som involveres, samt å utvikle medoder for HMS-påvirkning i prosjekteringsfasen og for gjennomføring og vedlikehold av HMS-plan. - Dessuten ønsket vi å se på hvilken betydning korte prosjekteringstider og korte byggetider har for håndtering av Byggherreforskriften. Endelig ville vi også se på problemet med at useriøse aktører får innpass, og dessuten arbeider til helt andre arbeidstider enn resten av byggeplassen, legger Heszlein til. To skoler Under prosjektet fulgte man to skoler, Høyenhall og Bjørnholt, under prosjektering og bygging. Hensikten var å bruke erfaringene fra Høyenhall til å påvirke byggingen av Bjørnholt. I tillegg har man kontrollert 15 skoler som var under rehabilitering. Enklere mal Samarbeidet har ført til at man er kommet frem til en mal for enklere bruk av Byggherreforskriften. - Bruk av malen vil både føre til større lovlighet og mindre papirarbeid. I tillegg til å ta bedre vare på liv og helse, gir riktig bruk av Byggherreforskriften også forbedret byggekvalitet, forteller Heszlein. Gjennom samarbeidsprosjektet har man blant annet kommet frem til følgende konklusjoner og erfaringer: * Det er et stort forbedringspotensiale gjennom klare og riktige rollefordelinger og korrekt oppfattelse av den enkeltes ansvar i prosjekterings- og byggefasen. * Riktig byggetid gir best kvalitet, inneklima og prosjektøkonomi. Det påligger de som har ansvaret for politiske beslutninger i byggeprosjekter å gi en forsvarlig tidsramme for prosjektene. Dette er ofte et problem i dag. * Skolene er barnas og skolepersonalets arbeidsplass. Disse har krav på en best mulig arbeidsplass, arbeidsmiljø og inneklima også ved rehabiliteringsarbeider. * Useriøse aktører bør ikke få innpass i offentlige prosjekter. * Uforsvarlig korte byggetider og korte prosjekteringstider er til hinder for å gjennomføre bestemmelsene og intensjonene i Byggherreforskriften. * Byggherre må i økt grad stille krav til virksomhetens håndtering av HMS-tiltak.