Grønne, tørre byer

Byplanlegging med grønne løsninger vil holde våre kjellere tørre, og hindre oversvømmelser.

Regnvann blir et problem i fremtiden. I NOU-rapporten om klimatilpassing som ble overlevert 15.11, leser vi at vi med tiden får mer ekstremnedbør, med hyppigere oversvømmelser og større risiko for vannfylte kjellere. I Aftenposten 17.11 leser vi at vi har ”en flom av vannskader i vente”, og at du må betale mer for disse skadene. I Adresseavisen 19.11 blir Trondheim Kommune presentert som den flinkeste i klassen i forhold til å være forberedt på dette scenarioet. Er Trondheim virkelig så godt forberedt som det fremstår?

Jeg stiller meg tvilende. Forskere hevder at det ikke finnes noen urbane områder i Norge som er godt forberedt på de klimaendringene som kommer. Trondheim Kommune har vært og er flinke til å kartlegge status til byens overvannssystem, og det er gjort gode tiltak for istandsetting av eksisterende nett. Men å gjøre Trondheim tilstrekkelig forberedt til å møte ekstremnedbør i tiden som kommer, krever store investeringer i nye rørnett som det i tillegg tar lang tid å gjennomføre. Derfor kan vi vente oss nye overskrifter om vannfylte kjellere i Adressa fremover.

Men vi kan avdempe overvannsutfordringen med løsninger vi kaller Lokal Overvanns Disponering (LOD). I hovedsak består det av grønne løsninger – med vegetasjon som gras, sedum, stauder, busker og trær, samt god arealplanlegging. Og som i mange tilfeller faktisk kan utgjøre forskjellen på skade – ikke skade. NOU-rapporten tilrår bruk av grønne løsninger. Det gjør vi i NAML på det sterkeste også. De grønne løsningene avdemper mange av utfordringene i forhold til regnvann, og er billige tekniske løsninger sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Når regn faller på harde flater som asfalterte veier i byene, må ofte så mye som 90 % av vannet kanaliseres vekk. Når dette gjøres via rør alene, er det kostbart, krevende og feil i forhold til vedlikehold av grunnvannsressurser. I perioder med stort regnfall blir det i verste fall oversvømmelser. Men visste du at en takhage med 15 cm tykk vegetasjonen kan suge til seg 70 % av regnvannet? Taket blir plutselig ikke lenger bare tak. Grønne vegger og takhager fungerer som rene svamper på regnvannet, hager og parker demper presset på allerede fylte overvannsnett.

Skal vi løse mange av de klimautfordringene vi har i dag, må vi bo grønnere - og tettere. Når du legger deg i skyggen av et tre i parken en varm sommerdag, tenker du kanskje ikke over at du har lagt deg i naturens mest effektive CO2-rensingsanlegg. Selv blomsterkassen på terrassen jobber som en helt med å spise CO2 og skille ut oksygen, og som all annen beplantning fungerer den som trekkpapir på svevestøv. Våre voksende byer med stadig lengre bilkøer og økende eksosutslipp behøver de grønne lungene. Samtidig er det behov for å bygge tettere ettersom befolkningen skal kunne bo nærmere jobb, og nærmere barnehager. Bytrær og parker er viktige i byplanlegging, men når arealet på bakkeplan er begrenset må en tenke nytt. Da må en i tillegg planlegge takhager og grønne vegger.

Innbyggerne i de 13 største byene i Norge sier at de vil leve i miljøvennlige byer, ifølge en undersøkelse av TNS Gallup for Framtidens byer. Hva vil det si å bo i en grønn by? Her kan vi se til Malmö i boområdet Bo01, hvor innbyggerne får oppleve summen av grønne løsninger. Bydelen er selvforsynt med elektrisitet via en vindmølle, den er nærmest bilfri, og den har egne kretsløpssystemer for avfall. Dessuten har man et eget system for å sikre et grønt byrom i bokstavelig forstand.

I Bo01 må et bygg kunne vise til et høyt antall av såkalte grønne overflatepoeng. Disse poengene svarer til hvor mye grønne vekster det er på bakken, på veggene og på taket til sammen. Åpne vannløsninger gir også utslag i poengsummen. Mange grønne overflatepoeng i en by gir store samfunnsøkonomiske fordeler. Det har man tatt på alvor i Brøset-prosjektet, som er et pilotprosjekt i Fremtidens byer hvor man skal bruke modellen med grønne overflatepoeng.

Brøset-prosjektet har satt seg ambisiøse mål, og grønne løsninger er noe av svaret og en av grunnene til at Brøset vil gjøre byen bedre for oss som bor her.

Enkelte områder i storbyene er belastet med mye eksos og veistøv, som kan føre til helseplager hos både unge og eldre. Grønne planter renser lufta ved at de fanger opp støvpartikler og annen forurensning. Forskning viser at vi får økt velvære med tilgang på grønne arealer, ungene våre utvikler bedre motorikk, og pasienter blir friskere i kontakt med det grønne elementet. Helsa vår har rett og slett godt av det grønne.

På varme sommerdager brukes mye energi på å senke temperaturen i by-bebyggelsen. Grønn vegetasjon senker temperaturen generelt i lokalklimaet. Grønne tak og vegger kan direkte bidra til å senke temperaturer i et bygg på hete sommerdager, og i motsatt fall virke noe isolerende i vinterkulda. Slik sett er det mye strømutgifter å spare på en mer naturlig regulering av temperaturen i byene.

I tillegg til at det er viktig å velge de grønne løsningene i byplanlegging, må en ta med i beregningen at det grønne elementet krever langsiktige vedlikehold. Vi er mange som synes at den vakre naturen må få fortrinn mot det grå i bybildet. Men en må ikke glemme at en vakker hage krever tilsyn for å bevare sin skjønnhet.

I København ble det i år vedtatt at alle nye tak, med takvinkel mindre enn 40 grader, som skal bygges må være grønne. I Berlin, Chicago, Köln, Portland og München vil en få redusert offentlige avløpskostnader hvis man sørger for et grønt tak på bygningen sin. Dette er tiltak som virker. naml (norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører) har vært en pådriver for at de grønne verktøyene blir brukt i planleggingen av den nye bydelen på Brøset, inkludert systemet med grønne overflatepoeng. Vi mener det offentlige må være seg sitt ansvar bevisst i byplanlegginger, som i pilotprosjektet på Brøset.

En trenger ikke planlegge månelandinger for å bedre klimaet. Å gjøre noe for miljøet kan være så enkelt som å påvirke hva slags tak du skal ha over hodet.