<p>Prydgress, gul potterose, knallrosa Sedum og rødbladet Alunrot (Heuchera) gir god blomstring selv i september. (Foto: OBP)<br></p>Pyntekål og lyng i duse rosatoner. Her sammen med eføy, som klarer seg fint ute til frosten kommer. Foto: Foto: OBPSvenskeasal (Sorbus intermedia) har både bær til fuglene og dekorative høstfarger. Foto: Foto: OBPHagecyclamen er en ny krysning av Cyclamen, som kan stå ute til gradestokken kryper under null. Foto: Foto: OBPTa inn eplene og lag eplekake! Foto: Foto: OBPPrydpepper setter farge på september. Du kan bruke den både som stueplante og i krukkene ute. Foto: Foto: OBPAugustnøkleblom (Primula florindae) Foto: OBPPlanlegg vårens blomstring! Tulipanløk og andre vårblomstrende løker kan legges nå. Foto: Foto: OBP

Høsten nærmer seg i hagen

Nyt de siste ukene i hagen før høsten setter inn for fullt. (Bildekarusell)

September byr på varme dager selv om kveldene har blitt mørke igjen. Høsten er her, og det er tid for innekos. Vinduskarmene får farge med retroplanter som Begonia og Hortensia.

Ta inn blomster fra hagen og sett i vase. Gladioler, Georginer (Dahlia), de siste hagenerosene, og sommerblomster som pyntekorg og blomstererter gir duft og farge også innendørs. Komplementer buketten med for eksempel liljer, roser eller Alstromeria, alt etter behag. Mange butikker har et godt utvalg av snittblomster, det er bare å la seg friste.

- En blomsterbukett på kjøkkenbenken setter farge på trøtte morgener! sier opplysningskontoret for blomster og planter (OBP).

Rydd i blomsterbedene

Rydd i blomsterbedene før høsten setter inn.

På en tørr, solfylt høstdag er det tid for til å rydde i blomsterbedene. Ta vekk blader som er angrepet av soppsykdommer eller skadedyr. Du kan klippe ned de fleste stauder til ca. 10 cm over jorden, men la prydgresset stå. Det klarer seg bedre gjennom vinteren om det får stå urørt. Bruk saks når du rydder, ikke riv opp stilkene. Da unngår du å rive opp de nye bladanleggene som mange stauder allerede har klart i jordoverflaten. Mange planter har også dekorative frøstander som det er fint å la stå.

Det blir roligere i hagen nå, men det er ikke for sent å flytte og dele planter. Stauder og løvfellende trær vil forberede seg på vinteren ved å slutte å vokse og trekke næringsstoffene tilbake fra bladene ned til røttene. De vil ikke bruke energi og vann på holde bladene grønne etter flyttingen, og sjansen for å tørke ut er mindre enn om sommeren.

Nedfallsfrukt

Mange busker og trær får dekorative frukter som både fugler, sommerfugler og dyr setter pris på. Har du epletrær i hagen, får du kanskje se fornøyde elger gnaske i seg modne epler, med sommerfugler surrende rundt.

Eplene kan gjære i råtningsprosessen, og elg som spiser en stor mengde epler kan bli ustøe på beina. Det er lurt å fjerne eplene som har falt ned, både av hensyn til morgendagen til elgen, og fordi forskjellig soppsykdommer overvintrer på frukt og løv som blir liggende på bakken.

Noen busker og trær med dekorative frukter: Svenskeasal (Sorbus intermedia), rogn (Sorbus aucuparia), hvitogn (Sorbus koehneana), svartsurbær (Aronia melanocarpa), hagtorn, (Crataegus intricata), prydeple (Malus), mispel (Cotoneaster), svarthyll (Sambucus nigra) og selvfølgelig bærslag som eple, rips, og kirsebær.

Lag blomstrende tepper med blomsterløk

Tenkte du at sånne skulle jeg ha hatt, når du så alle de flotte blomsterløk i vår? Nå er det tid for å planlegge neste års vårblomstring. De fristende vårblomstrende løkene skal plantes om høsten. Dette er noe alle kan være med på, og blir en fin hageaktivitet å gjøre sammen med barna. Blomsterløkene (de omtales mest som blomsterløk, selv om flere av dem egentlig er knoller) har bittesmå blomsteranlegg allerede nå, og de fleste av dem er derfor sikre kort hvis du vil ha rik blomstring i vårhagen. Blomsterløk har dessuten bra herdighet, slik at du kan plante dem i hagen uansett hvor du bor i landet.

Endel blomsterløk formerer seg med frø eller ved å danne sideløker. Disse kan de danne hele tepper med blomster med årene, og bli bare finere og finere. Hvis du vil la de få spre seg, planter du dem under busker og trær, eller i plenen. De fleste av dem blomstrer så tidlig at de har visnet ned innen du skal bruke plenen til sommeraktiviteter. Andre blomsterløk, som tulipaner, har vanskeligere for å komme igjen neste år og formerer seg lite. Det er også lurt å tenke på når de forskjellige løkene blomstrer; sene tulipaner og forskjellige Allium blomstrer i juni, da man har begynt å klippe plenen. Disse passer derfor perfekt i blomsterbedet, der du kan bytte de ut med sommerblomster senere i sesongen.

Jorden der du planter blomsterløk bør ha god drenering. Bland inn sand hvis jorden er tung

Bland også inn litt kukompost. Det gir forbedret jordstruktur og inneholder næring

Løkene legges med spissen opp, 2-3 ganger så dypt som løken er høy. Er løken 5 cm høy, legges den 15 cm ned før du fyller igjen hullet med jord. Disse målene er en veiledning for å ikke legge løken for dypt, samtidig som de ikke ligger så grunt at telen skyver dem opp om våren. Du trenger alså ikke ta med målebåndet ut.

Blomsterløk som passer på steder der de kan spre seg: Krokus, snøstjerner(Chinodoxa), påskelilje, perleblomst (Muscari), pinselilje, Sibir (Scilla), Anemoner,

Blomsterløk som passer bed i blomsterbedet: Tulipaner, Allium, Keisekrone (Frittallaria), liljer, Ranunkler.