Underbetalte arbeidere på E6

Vi er særdeles glade for at Statens vegvesen og Jernbaneverket har tatt alle påstander om ulovligheter og sosial dumping på stort alvor. Det er årsaken til at de har bedt revisjonsselskapet Deloitte om å foreta undersøkelser bl a på E6-Fellesprosjektet ved Mjøsa.

Som en skjebnens ironi ble de største avvikene avdekket hos en av underentreprenørene til Hæhre Entreprenør AS, nemlig hos Skandia Betong.

Det er ikke minst engasjementet til Albert Kr. Hæhre for å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske entreprenører, at denne saken er kommet opp. Hæhres påstand er at det er lett å omgå det norske regelverket og de norske tariffbestemmelsene. Kritikken var ikke rettet mot Statens Vegvesen eller Jernbaneverket, men hadde en generell karakter.

Det at undersøkelsen viser at Skandia Betong som er underentreprenør for Hæhre på Fellesprosjektet ble den første store avsløringen, er selvsagt meget kjedelig også for Hæhre. Men straks dette ble kjent satte Hæhre i gang øyeblikkelige tiltak for rette opp fadesen.

Etter det vi kjenner til har det vært en god dialog mellom Hæhre og byggherreorganisasjonen for å få ryddet opp. Dette er en sak som er løftet opp på høyeste hold i Statens vegvesen og i Jernbaneverket. Vegdirektøren skal personlig bli holdt løpende orientert om utviklingen.

Alle skjønner nå at alle aktører må holde seg strengt til alle regler og lover som gjelder i norsk arbeidsliv. Vi ser at mange utenlandske entreprenører nå gjør alt for å tilpasse seg og innordne seg norske tariff- og arbeidstidsbestemmelser. Mange oppretter også tariffavtaler slik som Bilfinger Construction har gjort. Det er bra. Avsløres bedrifter for juks de bli kastet ut av jobbene.

Nå er det utrolig vanskelig å hindre juks. Spesielt i underentreprenørbedrifter og hos deres samarbeidspartnere kan det være vanskelig å avdekke uregelmessigheter.

Alt kan tilforlatelig se greit ut på alle lønnsslipper og på alle kontrakter, men ingen har garanti for at underentreprenører og andre kan kreve motytelser fra arbeiderne når de kommer hjem til sine respektive hjemland. Det kan skje ved at arbeidere da må jobbe i ”friperioder” uten lønn eller med redusert lønn når de kommer hjem. Noen arbeidstakere kan ogfså kreve å få penger tilbakebetalt. Det å bevise slikt er selvsagt utrolig vanskelig.

Det kan også være utleieselskaper og andre som krever ulike ”motytelser” som høye administrasjonsgebyrer, kostbar kost og losji med mer av de utenlandske arbeiderne.

For vår del er vi opptatt av stor åpenhet i slike saker. Det kan ikke være slik at juks lønner seg. Det vil ødelegge all sunn konkurranse.