Holder liv i 120 000 rotter

Ni av ti norske kommuner plages av rotter og tette avløp. Innbyggerne i Oslo-området heller ut så mye fett i avløpet at over 120 000 rotter livnærer seg av det.

Rottene som har tilhold i avløpssystemene over hele landet, lever utelukkende av fett og matrester vi heller ut i vasken eller do.

– Hadde alle vært flinke til å kaste matavfall og fett der det hører hjemme, ville vi vært spart for de enorme fettansamlingene i rørnettet som holder liv i store kolonier med rotter, sier overingeniør Vivi Paulsen i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Sannsynligvis er det over 120 000 rotter i avløpsnettet i Oslo, Asker og Bærum, ifølge Paulsen. Rottene finner nok føde i rørene til å leve bare der, de behøver ikke gå på matjakt andre steder.

Mer julefett
Julen er høysesong for fett i avløpsrørene.

– Tidligere så vi en økning av fettutslipp fra restaurantene i desember. Nå kommer det mye fett fra privatboliger også. Problemene starter flere uker før jul, sier Paulsen.

Det kan tyde på at mange koser seg med billig juleribbe lenge før jul, og at mye av fettet går rett ut i avløpet og ikke i søpla, der det hører hjemme.

– Når fettet kommer ut i ledningsnettet, stivner det i rørene, slik at de kan blokkeres. Da har man et problem, sier rørleggermester Roger Kjær i Varme & Bad Gustavsen VVS.

Tette rør må spyles opp. I verste fall må rør ut fra boliger byttes. For skattebetalerne betyr det høyere vann- og avløpsregninger. Skjer skaden på det private nettet, kan du risikere å måtte betale hele utbedringen selv, særlig om rørene er gamle.

Alle rammes
Kaldt vintervær de siste ukene har gjort problemene større. Kulde gjør at fett stivner raskere i ledningsnettet.

– Mange rør fra eldre boliger er underdimensjonert. Er de laget av støpejern, tettes de raskt av fett, spesielt når det er kaldt, sier Roger Kjær.

Rotteplage og tette avløpsrør er langt fra bare et storbyfenomen, men noe som rammer ni av ti kommuner, ifølge bransjeforeningen Norsk Vann.

– Med mindre fett i avløpene ville rottebestanden regulert seg selv, og kommunene hadde sluppet å bruke store summer på rensing. Målinger vi gjorde i fjor viste at hver innbygger i Oslo, Asker og Bærum helte ut en kilo fett i løpet av året, forteller overingeniør Vivi Paulsen i Oslo kommune.

Gode råd
Ifølge Varme & Bad er det blitt et problem at flere heller ut matoljer, som for eksempel frityrolje, i kjøkkenvasken.

– Mange har fått seg frityrkoker hjemme, og vi måtte nettopp ut på en jobb der frityroljen hadde klumpet seg og blokkerte avløpsrøret, sier rørleggermester Roger Kjær.

På nettstedet fettvett.no kan du se hvordan det ser ut inne i rørene og hvordan rottene lever. Det får du også gode tips om hva du skal gjøre av matfett.

Fra stekepannen tørker man ut fettrester med kjøkkenpapir. Fett fra ribbe og pinnekjøtt stivner når det blir avkjølt. Da kan man skrape det ut og kaste det i avfallet.

Usaltede fettrester etter julebaksen, som delfiafett og smult, egner seg ypperlig som fuglemat. Fete supperester kan man helle i en tom melkekartong, teipe igjen toppen og kaste i restavfallet.