Les Byggeindustrien digitalt
Nå er ikke dette bare et problem i forsvaret, men i flere statlige etater. Det å se at nødvendig vedlikehold blir neglisjert kan fort bli en kostbar ”fornøyelse”.
Nestleder Jens B. Jahren i Befalets fellesorganisasjon, som representerer over 10.500 forsvarsansatte forteller til avisen om en voksende frustrasjon blant brukerne av Forsvarets 13.000 bygninger i Norge - som Forsvarsbygg har ansvaret for.
I 2002 ble Forsvarsbygg opprettet som en egen organisasjon under Forsvarsdepartementet. Vedtaket var en del av prosessen med å omstille Forsvaret til en moderne tid. Forsvarsbyggs to hovedoppgaver: Bli kvitt gammel, utdatert bygningmasse - og leie ut det som fortsatt skulle brukes til de ulike forsvarsgrenene.
På denne måten skulle Forsvaret bli mer bevisst på hvordan de brukte penger og eiendommer, og bli mer effektive, billigere og klare seg med færre ansatte. Bygninger man ikke hadde bruk for skulle selges til privat bruk, og pengene skulle gå tilbake i statskassen.
I 2002 hadde 1800 årsverk i Forsvarsbygg ansvaret for 5, 8 millioner kvadratmeter med bygningsmasse. I 2005 var bemanningen nede i 1249 årsverk, og bygningmassen like under fem millioner kvadratmeter, skri er avisen.
Men syv år senere er situasjonen snudd: Forsvarsbygg har nå ansvaret for 4, 3 millioner kvadratmeter - 700.000 færre enn i 2005. Likevel er det nå ansatt ytterligere 150 personer for å gjøre denne jobben. Samtidig forteller brukerne at deres hverdag ikke har blitt bedre.
Forsvarsansatte Aftenposten forteller at de opplever at behovet for vedlikehold - og noen ganger enkle grep som å få justert temperaturen på kontoret - «drukner i byråkratiet».
Etter vårt syn må det være mulig å finne løsninger. Det gjelder bare at man da erkjenner at det er et problem – og så man ta de nødvendige tiltak for å gjøre noe med det.
- Nøkkelord
- Leder