Ekstra etasje en gavepakke?

. Pedersen trekker fram Barkaleite i Bergen som et eksempel på borettslag som har fått dette til. Det er flott at Barkaleite trekkes fram, for borettslaget er ett av svært få som har delfinansiert en storstilt oppgradering av bygningsmassen ved å bygge på. For det var ikke bare heisen som kom plass. Energiforbruket ble redusert med 50 prosent på grunn av et varmegjenvinningsanlegg, fasaden fikk nytt utseende, og balkongene ble større. Dette er bare noen eksempler på hva de fikk til. Derfor er Barkaleite et utmerket forbildeprosjekt, men dessverre, det er ikke uten grunn at de foreløpig er nokså alene med å ha fått gjennomført dette.

Påbygg kan være en utfordring. Gamle tak er ingen enkel tomt å bygge på, og utbygger står overfor kompliserte byggeprosesser. På mange bygg er det heller ikke mulig eller forsvarlig å bygge på en ekstra etasje. Slike prosjekter gjelder få boliger og disse kan fort bli kostbare. Spesielt hvis dagens beboere må flytte ut i prosessen. Disse prosjektene kan være krevende fordi det ikke bare skal bygges nytt, det skal også gjennomføres store rehabiliteringsarbeider. Og til sist – det er ikke alltid like lett å selge nye boliger.

Nybygging er kapitalkrevende og medfører stor risiko. Takbygging vil være ekstra krevende og dermed ekstra risikofylt på mange områder. Det er borettslaget eller boligsameiet som blir stående som byggherre og selger. Hvis kalkyler og gjennomføring ikke går som planlagt blirdet raskt noe helt annet enn den gavepakken Rannveig R. Landet, direktør for Miljø og Energi i BNL,mener påbygg er for borettslag. Men at det finnes slike muligheter er spennende. Og det blir viktig å utrede ulike alternativer for hvordan dette kan realiseres der det er mulig. Uansett er det avgjørende at det enkelte borettslag eller sameie som ønsker å sette i gang et slikt prosjekt tar kontakt med profesjonelle rådgivere, gjerne boligbyggelaget. Det er viktig å velge sine rådgivere med omhuslik at resultatet ikke blir noe helt annet enn bonus.

NBBL vet av erfaring at etterinstallering av heis er vanskelig å få vedtatt – spesielt siden prosjektene er kostbare. Husbanken gir støtte til heis, men det er en liten bevilgning på 10 millioner kroner. En heis koster mellom 2,5 og 3 millioner, så det sier seg selv at det ikke blir mange heiser selv om behovet for heis i eldre blokkbebyggelse er stort. Regjeringen bør vurdere økt tilgjengelighet som en del av samfunnets infrastruktur fordi det økonomisk lønnsomt. Ett år på sykehjem koster det offentlige ca kr 900.000. Heisen er derfor spart inn hvis personen som ellers måtte flytte på sykehjem i stedet kan bo hjemme 3-4 år til og slik blir den en sparebøsse for samfunnet. Det er uforståelig at det ikke satses mer på tilskuddsmidler til heis slik at det blir enklere for borettslag og sameierå få den på plass.

Alle forslag som kan bidra til bedre tilgjengelighet i eldre blokker ønskes selvsagt velkommen, men spørsmålet er om svaret på heisutfordringenligger på borettslagenes tak?Vi mener svaret er nei, men det er et interessant supplement.