Vi trenger mer treffsikre lønnsomhetsberegninger

For oss i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget er lønnsomhetsberegninger en nødvendig del av utredningen av store samferdselsprosjekter, og er en del av beslutningsgrunnlaget når vi tar stilling til hva som skal bygges når, og i hvilken rekkefølge.

Dagens beregningsmodell skiller seg betydelig fra den som brukes i våre naboland, og har fått en del kritikk for å ha alvorlige mangler. Dagens modell tar ikke høyde for at prosjektene har noen verdi ut over 25 år, den tar ikke høyde for økonomisk vekst, og den tar kun selve veien med i beregning – og ikke de mernytte-effektene veien vil få for næringsliv og bomiljøer i omlandet.

Et av de beste eksemplene på svakhetene ved dagens modell er Bjørvika-prosjektet i Oslo. Dette ble med dagens modell beregnet til å være det mest ulønnsomme samferdselsprosjektet i Norge.Dette ble resultatet fordi modellen ikke tar høyde for hvordan utbyggingen påvirker kvaliteten på Oslo som by, og fordi frigjøring av verdifulle tomtearealer ikke ble medregnet. Sannsynligvis er dette et av de prosjektene som i realiteten har vært mest lønnsomme i Norge, og store deler av regningen ble også betalt av andre enn staten, som Rom-eiendom og Hav eiendom.De så verdien dette betydde for dem direkte.

NHH-professor Victor Norman er en av fagpersonene som har utarbeidet et analyseverktøy basert på en mer omfattende beregning av mernytte. Her inkluderes effekten av at nærings- og bosettingsklynger koblet sammen til større regionale produkt- og arbeidsmarkeder. Hans beregningsmetode gir generelt en økning av beregnet nytte ved samferdselsprosjekter.

I flere andre land bruker man også en metode for utregning av dynamiske og strategiske effekter – i tillegg til vanlige kost/nytte-beregninger. Slike effekter kan være: effekter i utbyggingsfasen, turisme, bosettings- og forflytningsmønster, pendling, handel og utvikling i næringsklynger.

I Høyres alternative transportplan har vi slått fast at vi ønsker å inkludere mernytte (Wider economic impacts) i samfunnsøkonomiske analyser at samferdselsprosjekter. Mernytte har fire kilder:

* Agglomerasjonseffekter: Gir sterke vekst i klynger. Samlokalisering gir produktivitetsgevinster ved at kunnskap utveksles bedriftene i mellom, leverandørtilgangen og tilgangen på arbeidskraft øker og det vokser frem et kompetent miljø.
* Arbeidsmarkedsvirkninger: Lavere reisekostnader gjør det mer lønnsomt for flere å jobbe, noen vil ønske å jobbe mer og enkelte vil flytte til mer produktive næringer. Fører også til bedre matching mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Gir økt produktivitet (og til slutt høyere lønninger).
* Økt produksjon i imperfekte markeder: Øker incentiver til å produsere mer effektivt. Reduksjon av transaksjonskostnader, bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.
* Økt konkurranse i imperfekte markeder: Transporttilbudet kan i mange tilfeller opptre som en etableringsbarriere. En infrastrukturinvestering som gir lavere transportkostnad vil kunne medføre nyetableringer i markeder hvor det tidligere har vært få aktører.
* Lavere pris: For kunder og bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.

Samtidig er det også nødvendig med en gjennomgang om vi i dag bruker en optimal modell for kost/nytte-beregninger. Finansdepartementet la nettopp frem en utredning om samfunnsøkonomiske analyser som hadde flere gode forslag som Høyre synes er spennende:

- Nytten av tid og verdien av statistisk liv realprisjusteres tilsvarende realveksten i BNP per innbygger.

- Risikojustert kalkulasjonsrente tilrås til 4 pst de første 40 år, så 3 pst de neste 35 årog etter 75 år settes renten til 2 pst.

- Den vanlige analyseperioden for prosjektene justeres fra 25 til 40 år.

- Det brukes tilleggsanalyser for mulige ringvirkninger av samferdselsprosjekter, og bedre oppfølging av hvordan det faktisk gikk i etterkant.

- At klimagassutslipp prises likt i alle analyser.

- Verdien av et statistisk liv foreslås til 30 mill. 2012-kroner for alle sektorer, og for barns sikkerhet fordobles beregnet verdi.

Det er på høy tid å justere hvordan vi beregner samfunnsøkonomisk lønnsomhet i samferdselsprosjektene i Norge slik at disse fanger opp mer av virkeligheten. Høyre ønsker metoder som er likere de som benyttes i våre naboland og som tar høyde for både samfunnsøkonomisk vekst, reell levetid og mernytte.