Les Byggeindustrien digitaltUtstillingen har vært på turné i Europa og er sett av nesten én million mennesker i Frankfurt, Paris og London. Nå er man spent på om interessen er den samme her hjemme.
– Vi håper denne utstillingen vil revitalisere interessen for Munch og Munch-museet, sa museumsdirektør Stein Olav Henrichsen like før den offisielle åpningen, som dronning Sonja sto for. Han understreket Munch-museets sterke plikt til å forvalte arven etter kunstneren, som etterlot alt sitt arbeid til Oslo kommune.
Håper på løsning
Dronningen ankom sammen med Oslos ordfører Fabian Stang, 40 minutter forsinket etter å ha vært til stede ved Karin Stoltenbergs bisettelse sammen med kongen. Dronning Sonja var til stede ved åpningen av den første i denne serien av vandreutstillinger i Centre Pompidou i Paris i september 2011. Frankfurt-utstillingen ble åpnet av kronprinsesse Mette-Marit, mens dronningen var tilbake da Londons Tate Modern tok imot Munchs verker i juni i år. Alle museene gjorde det på sin måte.
– Nå er jeg spent på å se hvorledes Munch-museet har valgt å presentere «Det moderne øye». Sirkelen er sluttet. Utstillingen har kommet hjem. Herved erklærer jeg «Det moderne øye» for åpnet, sa dronningen etter å ha holdt en engasjert tale om kunstneren som hun har vært opptatt av store deler av livet.
Hun kom også inn på debatten som pågår om et nytt Munch-museum.
– Det blir spennende å se hvor denne diskusjonen ender. Som vi alle har registrert, er det flere og sterke meninger om hvorledes dette kan og bør løses. Jeg bare håper det kan løses – og det raskt, sa dronningen.
Film og foto
Tidligere på dagen var en gruppe barn de første som fikk se den norske versjonen av «Det moderne øye», men tirsdag kveld var det dronning Sonja som fikk den første runden i de ni rommene. De andre inviterte gjestene måtte vente og hygge seg i foajeen. Etter å ha blitt vist rundt av kurator ved Munch-museet Lars Toft Eriksen og kuratorene Angela Lampe og Clement Cheroux fra Centre Pompidou, var det en begeistret dronning Sonja som igjen ga uttrykk for at hun ønsker et nytt museum.
– Ja, er ikke det noe vi alle drømmer om! sa hun.
Dronningen mente vårt eget Munch-museum har gjort en svært god jobb med utstillingen, som presenterer Edvard Munchs senere arbeider og hans forhold til samtiden. Hun setter blant annet pris på å få se en leken og nysgjerrig kunstner, sider han beholdt helt inn i alderdommen.
Det syke øyet
Munchs eksperimentelle fotokunst utgjør en viktig del av utstillingen, og museet presenterer fotografiene som selvstendige kunstverk sammen med kunstnerens eksperimenter med film fra slutten av 1920-tallet. Fotografiene påvirket også maleriene hans, slik at man for eksempel kan se det som ligner dobbelteksponeringer.
Ett av rommene er viet Edvard Munchs fabulerende bilder fra 1930-tallet som ble til i forbindelse med øyesykdommen som rammet ham. Han malte det han så gjennom det syke øyet – blant annet sirkelrunde motiver med sterke farger, og et fuglelignende motiv som etter hvert utviklet seg til en ørn.
En av godbitene i den norske versjonen av utstillingen er 1. mai-forsiden til Dagsavisens forgjenger Social-Demokraten fra 1898. Her figurerte en avistegning av selveste «Skrik», utformet i samarbeid med kunstneren Thorolf Holmboe. (©NTB)