En evigvarig utvikling

Høsten 1987 hadde vi et intervju på trykk med en av de mange fremtredende personene i næringen. Der kom det frem synspunkter om at konsolideringen i næringen nå var gjennomført. Etterpåklokskap er som kjent en ganske eksakt kunnskap, og 25 år senere kan vi vel trygt si at mye har skjedd i løpet av disse årene. En lang rekke oppkjøp er gjennomført, flere av de største entreprenørene i næringen er utenlandskeid, og mange mener vi kun har sett starten på en større konsolidering av næringen.

Det er slett ikke overraskende at det har vært en lang rekke oppkjøp i kjølvannet av finanskrisen. Mange fikk det tøft, og valgte å selge livsverket for å bevare selskapet. Andre har vært og er gjennom et generasjonsskifte, og velger å få inn nye eiere for å sikre en videre drift.

Mange gründere har også valgt å bli en del av et større konsern fordi de ser muligheten for videre vekst og fortsatt stabil drift som større sammen med andre enn på egenhånd. Det er ikke å komme unna at det i dag er langt flere og tøffere krav forbundet med det å drive en entreprenørforretning enn det var for noen få år siden, for ikke å snakke om for 25 år siden. Mange mindre og mellomstore bedrifter makter ikke å holde fokus på driften på samme måte som de gjorde tidligere. Altfor mange timeverk går med til papirarbeid.

Vi har sett mange mindre og mellomstore bedrifter blitt kjøpt opp det siste halve året. Bare i løpet av de siste dagene har vi sett at Betonmast forsetter sin enorme vekst med to oppkjøp i Trondheim. Fredag kjøpte også Veidekke et selskap i Nord-Norge.

En alltid pågående utvikling gjør at næringen aldri noen gang vil bli ferdig konsolidert. Nye tider og nye bedrifter vil stadig komme til, og nye konstellasjoner vil se dagens lys.

Også på kort sikt vil vi helt klart se flere oppkjøp. De mindre og mellomstore vil i mange tilfeller mer eller mindre bli tvinget over i større virksomheter.

På samferdselssiden vil det åpenbart skje mye. Både Statens vegvesen og Jernbaneverket har mer enn signalisert at de i stadig større grad vil satse på gigantkontrakter fremover. Dette skal inspirere både nasjonale og utenlandske virksomheter til å bygge.

Men også innen byggsektoren ser vi stadig flere krav, og vi vil også her få flere store jobber . Dette kan være både skoler, sykehus og fengsler – samt andre typer bygg som vil tvinge seg frem på grunn av sentraliseringen og folkeveksten rundt de større byene i Norge.

Dette vil selvsagt føre til en lang rekke spennende jobber for byggenæringen, men virksomhetene vil også bli stilt overfor langt tøffere krav.

Det kan også være at vi i årene fremover vil se langt flere OPS-lingnende utbyggingsprosjekter i Norge. Det kommer litt an på hvilken regjering vi får neste høst, men at spørsmålet vil komme opp i den offentlige debatten er helt sikkert.