Klimaanlegg kan gi klimakrise

Endelig er sommeren her for fullt og selv om vi nå nyter varmen ute, liker vi fortsatt best å ha det litt kjølig inne. Men apparatene som gir oss godt innemiljø, kan være svært skadelig for det globale miljøet om de ikke håndteres på riktig måte.

Aldri før har det norske folk hatt flere klimaanlegg enn nå.  Klimaanlegg kan nemlig inneholde klimagasser som er 11 000 ganger farligere enn CO2.

I sommervarmen er det flere og flere nordmenn som kjøper klimaanlegg for å kjøle ned hjemmene sine. Bransjen melder om rekordsalg. De færreste er klar over at den kortsiktige gleden ved å ha det kjølig inne om sommeren, kan gi en varmere klode på lang sikt.

Det snakkes ofte om drivhuseffekten. Med drivhuseffekten menes som regel den ekstra varmen som «sperres inn» på grunn av menneskeskapte klimagasser. At drivhuseffekten forsterkes, vil føre til at klimaet på jorda forandrer seg.

- Vi er positive til slike klimaanlegg. De fleste klimaanlegg fungerer både som kjøleanlegg om sommeren og som varmepumpe om vinteren. De er også et godt miljøtiltak ettersom de gir effektiv varme om vinteren, sier Gunnar Murvold, administrerende direktør i RENAS, en ideell organisasjon som håndterer kassert elektroavfall.

Gassen som brukes som kjølemedium består ofte av fluorerte hydrokarboner som kan fungere som klimagasser dersom de slipper ut. Virkningen er avhengig av hvilke gasser som brukes, og i eldre anlegg kan man finne gasser som er opptil 11 000 ganger kraftigere klimagasser enn CO2 .

- Ved vanlig bruk er det liten risiko for at klimagass slippes ut fra disse anleggene. Problemet oppstår når anlegget skal skrotes og gassen siver ut. Da vil den gassen som siver ut gjøre stor skade, sier Murvold.

Derfor er det viktig at det er fagfolk som står for denne jobben.

Nyere anlegg bruker gasser som er langt snillere mot miljøet. Blant annet har de fleste av dagens apparater ingen ozon-nedbrytende gasser i seg, slik tilfellet var tidligere. De skal fortsatt returneres på riktig måte når de en gang i fremtiden skiftes ut, for å sikre minst mulig klimapåvirkning. Hittil i år har det allerede blitt samlet inn over 733 tonn kasserte klima- og ventilasjonsanlegg. I 2011 var antall innsamlede mengder hele 1152 tonn.

- Det er naturlig at vi ser en vedvarende økning i mengden innsamlede klimaanlegg, ettersom salget også er såpass høyt. Og vi er selvfølgelig glade for at så mange leverer inn de brukte anleggene. Men det er et paradoks at klimaanlegg som i utgangspunktet bidrar til redusert utslipp av klimagass, på den andre siden kan slippe ut noe av de mest skadelige klimagasser som finnes, avslutter Murvold.

RENAS er en ideell organisasjon som på vegne av medlemsbedriftene administrerer en landsdekkende innsamlings- og behandlingsordning for kasserte elektroprodukter. RENAS eies av EFO og Elektro og Energi – en bransjeforening i Norsk Industri med 50 % hver. RENAS samler inn og behandler alle typer kasserte elektroprodukter.. Skadelige miljøgifter som plukkes ut er bl.a. kvikksølv, bly, kadmium, PCB, asbest, ioniske kjerner (fra røkvarslere) og bromerte flammehemmere.

RENAS har over 2800 medlemsbedrifter. Noen av de mest kjente er Statoil, Hydro, IKEA, ABB, Siemens, Hafslund, Glamox, Osram, osv.