Nemnda har ingen tradisjon for å bringe nye prinsipper inn i det sentrale avtaleverket, ifølge forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo. Mens professor i petroleumsøkonom Øystein Noreng mener Oljeindustriens Landsforening spiller høyt og risikerer å gå på et nederlag i tvungen lønnsnemnd, mener Nergaard sjansene for arbeidstakerne til å vinne fram er små.

– Rikslønnsnemnda står selvsagt helt fritt i hvordan den vurderer kravene fra partene, men det er svært sjelden den innfører nye prinsipper gjennom sin behandling. Pensjonsspørsmål i sokkelkonflikten vil være et slikt element, sier hun til NTB.

De organiserte i Industri Energi, SAFE og Lederne streiket i drøyt to uker for retten til å velge å gå av med pensjon med full opptjening når de fyller 62 år. Dette er en ordning de fleste av dem har hatt i sine lokale avtaler inntil nylig, men som de Statoil-ansatte mistet da ledelsen reviderte bedriftens pensjonsordninger.

Har sagt nei før

Spørsmålet om det er mulig å bringe ordningen inn igjen gjennom de sentrale forhandlingene vil bli gitt grundig drøfting når partene skal fremme sine argumenter for nemnda. De gangene spørsmål om pensjon og pensjonsalder har kommet opp tidligere har nemnda vendt tommelen ned for endringer.

– Vi forventer at Rikslønnsnemnda ivaretar en oppdragende funksjon med tanke på å forhindre et lignende angrep på streikeretten i framtiden. At vi får fullt medhold i våre krav, er den eneste måten å få slutt på dette uvesenet på, sier forbundsleder Leif Sande i Industri Energi.

Pensjonskravet er ikke i strid med pensjonsreformen, snarere tvert imot, mener han.

– Pensjonsordningen vi mistet er ikke i strid med pensjonsreformen. Det er arbeidsgiverne som saboterer den ved å sparke alle som fyller 65 år.

Det er ellevte gangen en arbeidskonflikt på faste installasjoner på norsk sokkel går til tvungen lønnsnemnd de siste 34 årene, med hovedantallet i den første halvdelen, ifølge Fafo. En kjennelse er ikke ventet før tidlig i høst.

Resten grei skuring

Når det gjelder spørsmål om lønn og andre elementer, hvor nemnda kan skjele til hva man har blitt enige om i andre gruppers oppgjør, mener Nedregaard nemnda vil konkludere omtrent der tilbudet lå da partene brøt meklingen. Hvor mye penger som faktisk lå på bordet er ikke klart, men arbeidsgiversiden anslår tilbudet til over 5 prosent lønnsøkning – altså nesten 1 prosentpoeng utover rammene som frontfagsoppgjøret satt.

Arbeidstakerne opererer med størrelser ned mot 4-tallet på lønnstilbudet.

Om fagorganisasjonene virkelig vil sette hardt mot hardt i det prinsipielle spørsmålet om pensjonsordning, er det en viss adgang til å bringe saken innfor arbeidsretten – men det synes nokså søkt i dette tilfellet.

– Partene har mulighet til å angripe nemndas kompetanse, men i og med at partene selv mener seg kompetente til å forhandle om pensjon må nemnda også være det. En annen mulighet er å klage over alvorlige saksbehandlingsfeil, men det har aldri skjedd før, sier professor Stein Evju i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo.