Stortingsmelding om bygningspolitikk en melding som må bli bedre

Det har kommet mange og positive tilbakemeldinger på den nylig fremlagte stortingsmeldingen om bygningspolitikk og det er grunn til å gi ros til regjeringen for at de har satt byggsektoren inn i en helhetlig sammenheng. Særlig positivt er fokuset på bygningsbyråkratiet og at det erkjennes behov for mer kompetanse.

Frank Ivar Andersen

Daglig leder
Byggmesterforbundet

Andre gjestekommentatorer

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Petter Eiken, Skanska

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Byggenæringens Landsforening – BNL sa i sin kommentar til meldingen at dette var "en god melding som kan bli bedre". Jeg er av den oppfatning at meldingen må bli bedre. Dette fordi den ikke har svart på den overordnede utfordring i byggenæringen. De fleste innser nå at den er knyttet til kompetanse og seriøsitet.

Vi vet alle at det er svært blandet kvalitet på det arbeidet som prosjekteres og utføres. Ser man på skadetallene viser det seg at en stor del av disse skyldes manglende eller feil prosjektering og feil valg av løsninger. Går vi til de utførende erkjennes det nå fra de fleste at det må tas grep for å styrke fagutdanningen. Jeg ledet i vinter et arbeid i BNL-fellesskapet som munnet ut i krav om betydelige endringer innenfor fagutdanningen hvor stikkordet er yrkesretting av teorien og økt veksling mellom teori og praksis. Det er derfor tilfredsstillende at det fra utdanningsmyndighetene nå kommer signaler om endring i henhold til de ønsker som kommer fra byggenæringen, og en rekke andre bransjer. Videre har vi et betydelig innslag av utenlandske produksjonsarbeidere. Dette er nødvendig og mange av disse bidrar med sine erfaringer, men det er et faktum at de fleste ikke har tilstrekkelig kompetanse og rimeligvis lønnes som hjelpearbeidere.

Det er i dette perspektivet jeg mener byggemeldingen må bli bedre. Den svarer ikke på det som er helt avgjørende knyttet til kompetanse og seriøsitet i næringen. Selv om stortingsmeldingen i forhold til kompetanse viser til Bygg21 og satsning på Lavenergiprogrammet og andre aktører, er det ikke her slaget står hvis kompetansen skal heves og kvaliteten bli bedre.

Til syvende og sist er det myndighetenes krav til kompetanse for å prosjektere og utføre arbeider som er avgjørende og her har stortingsmeldingen en grunnleggende svikt. Dette fordi den viderefører, og faktisk forsterker, den "missing link" som i dag er i Plan- og bygningslov og byggesaksforskriften. Den manglende sammenheng i regelverket består av at man utelukkende knytter kompetansekrav til søknadspliktige tiltak. Årsaken til at et tiltak er søknadspliktig er ikke nødvendigvis at arbeidet i seg selv er komplisert å prosjektere eller utføre. For eksempel er mye av ikke søknadspliktige tiltak knyttet til omgjøring og renovering, ofte mer krevende enn å bygge nytt.

En av de store nyhetene i forbindelse med fremleggelsen av stortingsmeldingen var at man skulle redusere søknadspliktige tiltak. Isolert sett er det en god tanke. Men hvis man samtidig ikke kommer med konkrete endringsforslag til kompetansekrav, utvider man en allerede manglende sammenheng i regelverket. Konsekvensen er at en enda større andel av oppdragene kan utføres av personer og foretak uten den nødvendige kompetanse. Jeg har den oppfatning at store deler av norsk byggenæring er seriøs, men den har også et tungt innslag av anarki. Hvis myndighetene innskrenker omfanget av søknadspliktige tiltak, uten å endre regime for kompetansekrav, blir det ikke et kompetanseløft i næringen og anarkiet vil bli enda større. Slik fungerer markedet.

Løsningen på bedre kompetanse i næringen er at man definerer kompetansekrav etter de arbeider som skal utføres, ikke om tiltaket i seg selv er søknadspliktig eller ikke.