Det er sannelig ikke alltid greit å være statsråd. De er utsatt fra et konstant press fra alle kanter. Lobbyvirksomheten har aldri vært større enn i dag. Men vi skjønner ikke at det ikke brenner et blått lys for statsråder når det bevilges penger til venner i bekjentskapskretsen. Det kan gjerne være til svært så gode prosjekter, men for oss er det likevel merkelig at ikke statsrådene går en runde med seg selv og sin habilitet.
Hadde de enda lagt seg flat og beklaget, men flere statsråder kjemper en håpløs kamp for å bevise sin uskyld. Slikt fører selvsagt til økt politikerforakt.
Ellers har vi merket oss den debatten tidligere statsminister Kåre Willoch har kommet med angående rekruttering av unge uerfarne statssekretærer. Lærlinger kaller han dem. Willoch har avgjort et poeng. Vi er forundret over at så mange politiske broilere får så stor makt. Det urovekkende er at enkelte departement blir ledet av folk som har samme bakgrunn, samme alder og helt uten erfaring fra vanlig arbeidsliv. Årsaken til at slikt skjer må også enkelte statsråder ta på sin kappe. De kan umulig kjenne sin besøkelsestid. De mangler i alle fall totalt evnen til å se helheten og til å forstå sammenhengene.
I påskeuken har vi også fått en sak vedrørende skatteetaten som har tolket anbudsreglene på sin egen måte i forbindelse med blomsterkjøp. Dette var selvsagt ikke i tråd med loven. Hadde en privatperson eller et privat firma gjort en slik blunder hadde det vært inndragning og trussel om fengsel og straff. Ellers er det hyggelig at skatteetaten kjøper blomster. Skjønt vi forstår ikke helt hva de bruker alle blomstene til. Kanskje sender de blomster til alle dem som betaler sin skatt med glede – eller kanskje kaktus til dem som snyter på skatten.
For vår del kan vi sende noen kaktuser til både statsråder og byråkrater som ikke bruker vett og forstand når det gjelder fortolkning av lover og regler.