Revisjons- og rådgivingsselskapet KPMG har gjennomgått 348 svindelsaker fra 69 forskjellige land over en periode to år, og ser at økonomisk kriminalitet utføres av menn i alderen mellom 36 til 45 år.

- I 87 prosent av tilfellene er det menn som står bak. Det har både sammenheng med en generell forskjell i risikoholdning mellom menn og kvinner og underrepresentasjon av kvinner i topplederstillinger. Konsekvensen av det siste er at de har færre muligheter til å begå svindel, for i mer enn en tredjedel av sakene jobbet de som toppleder eller mellomleder, sier leder for granskningsgruppen i KPMG, Per Sundbye.

Finans- og toppledere overrepresentert
Ledere i økonomi- og finansavdelingene og administrerende direktør står for mer enn halvparten av de avdekkede svindlene.

– Det er i disse posisjonene det er størst mulighet for å gjennomføre aktiviteter som i etterkant blir klassifisert som svindel. De har større formelle fullmakter som gjør at større beløp kan stå på spill. I tillegg har de betydelig sosial makt og innflytelse som generelt gjør de lettere kan påvirke eller skremme medarbeidere rundt dem til deltagelse eller taushet. Motivasjonen for svindlere i Norge er grovt sett todelt. Vi har ledere som forsøker å skjule dårlig arbeid og tap, og vi har ledere som gjør det ut fra egen vinning. Det er viktig å huske at mange bedragere ikke gjør dette for egen direkte vinning, men i et håp om å redde selskapet, sier han. I en tid hvor mange bransjer opplever nedgangstider og en stor andel av lukrative kontrakter kommer gjennom for eksempel offentlige motkonjunkturtiltak, vil det offentlige oppleve en større risiko for uregelmessigheter i anbuds- og gjennomføringsprosesser. sier Sundbye.

Økning i avsløringer av ansatte med lang fartstid
I 2007 hadde 36 prosent av svindlerne gjerne jobbet i et selskap mellom tre og fem år før svindelen ble avdekket. I 51 prosent av tilfellene hadde de jobbet for et selskap i mer enn fem år, og i 22 prosent av sakene i mer enn ti år.

- I 2011 viser analysen en økning i avdekning av svindel blant ansatte som har vært der lenger. Undersøkelsen avslører at 60 prosent av svindlerne hadde jobbet i selskapet i mer enn fem år før svindelen ble oppdaget, mens 33 prosent av svindlerne jobbet der i mer enn ti år, sier Per Sundbye.

Mer fokus på svindel
Virkningen av finanskrisen er at flere selskaper ønsker å avdekke hvor mye de taper på svindel, for å minimere de økonomiske konsekvensene til organisasjonen viser rapporten ” Who is the typical fraudster?”.

– I dette perspektivet er det interessant at det i dag tar lengre tid å avdekke en svindel, enn i 2007. I snitt tok det 2,9 år da. Nå er det oppe i 3,4 år. Det vil naturlig komme en forskyvning mellom oppdagelse og når mislighetene ble gjennomført eller startet. Dermed forventer vi en økning i antall saker nå som finanskrisen har pågått noen år, fastslår han.
En interessant utvikling er at færre selskaper kommuniserer godt rundt svindelen internt og eksternt. I 2007 ble det i 35 prosent av tilfellene gitt en detaljert beskrivelse av svindelen internt. I årets måling var andelen falt til 13 prosent.

–Det vil ikke nødvendigvis være naturlig å gå aktivt ut med en ekstern redegjørelse. Hvis varslere og andre medarbeidere derimot oppfatter at økonomisk kriminalitet dysses ned og ikke får konsekvenser, så gir dette farlige konsekvenser. Det er viktig at det kommuniseres en kultur hvor det gjøres klart at misligheter og mangel på integritet ikke aksepteres, sier granskningseksperten.

Vanskeligere å svindle over tid
Han tror det vil bli vanskeligere å gjenkjenne en svindler de kommende årene uten gode prosesser og verktøy.

- Teknologi er et viktig instrument både for svindlerne og for de som skal avdekke det. Det finnes stadig bedre overvåkningssystemer som sørger for at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde på over tid uten å bli oppdaget. Men offeret, virksomhetene, er i motsetning til svindlerne blant annet bundet av strenge krav gjennom person- og datavern. Det kan ofte skape utilsiktede gap som svindlerne vet å utnytte, mener Per Sundbye.